Våre anstrengelser for å finne alternative energikilder og bremse CO2-utslippene kan skape problemer som kanskje blir like alvorlige som en oppvarming av kloden.

Setter spor etter oss

Mennesker lager store fotavtrykk på Jorden. I disse dager er det veldig mye fokus på global oppvarming, men det finnes mange andre miljøproblemer også.

Vi er blant annet flinke til å hente ut mer ressurser enn det økosystemene tåler.

Havene tømmes for fisk, og trærne i regnskogen faller fortsatt i et tempo som truer det uvurderlige biomangfoldet i slike områder.

Dominerer i biosfæren

En ny rapport viser at menneskene legger beslag på nærmere en fjerdedel av planetens årlige planteproduksjon.

I tillegg har vår bruk av landområder redusert den årlige planteproduksjonen med nærmere 10 prosent.

Tallene viser hvor sterkt menneskene som art dominerer biosfæren når det gjelder ressursbruk.

Forskerne bak studien mener menneskene truer Jordens biodiversitet, og de stiller store spørsmålstegn ved biobrensel som en ledende strategi for å bremse global oppvarming.

Tidligere sprikende anslag

Det er gjort flere forsøk på å beregne hvor mye biomasse menneskene bruker. Tidligere beregninger har spriket ganske mye.

De nye anslagene er gjort av forskere i Østerrike. De har brukt et større antall oppdaterte databaser enn tidligere, og de har regnet med effekten menneskenes bruk av landområder har på klodens plantevekst.

Forskerne har også brukt den siste statistikken for jordbruk, skogbruk og menneskeskapt utarming av jord.

24 prosent

Tallene viser at vi brukte nesten 24 prosent av Jordens biomasseproduksjon i år 2000. Det aller meste går med i jordbruk og skogbruk.

Menneskene bruker ikke like mye av jordens planteproduksjon i alle deler av verden.

- I Sør-Asia bruker menneskene 63 prosent
- Øst- og Sørøst-Europa: 52 prosent
- Vest-Europa: 40 prosent
- Nord-Afrika og Vest-Asia: 42 prosent
- Øst-Asia: 35 prosent
- Sørøst-Asia: 30 prosent
- Nord- Amerika: 22 prosent
- Afrika sør for Sahara: 18 prosent
- Latin-Amerika og Karibia: 16 prosent
- Sentral-Asia, Russland og Oseania (inkludert Australia): 12 prosent

- Massivt tilleggspress

Studiens forfattere advarer om at tiltak for å øke produksjonen av biobrensel fra jord- og skogbruk må tenkes nøye gjennom.

- Et massivt tilleggspress på økosystemene kan bli resultatet av økte biomasseavlinger, skriver forskerne i sin rapport.

Menneskenes forbruk av Jordens biomasse betyr for eksempel at millioner av andre arter må klare seg med mindre.

- Menneskenes bruk av landområder transformerer ikke bare Jordens overflate - det fører også til endringer i biogeokjemiske sykluser, og til en utarming av økosystemenes evne til å levere tjenester som er kritiske for menneskenes velvære, skriver forskerne.

Dermed kan det se ut til at Jorden ikke har høy nok biomasseproduksjon til at vi kan løse dagens energiproblemer med biobrensel.

- Kan virke mot sin hensikt

- Vi er nødt til å ha et bredt og helhetlig perspektiv når vi tenker på tiltak i forhold til klimakrisen. Har vi ikke det, kan tiltak med de beste intensjoner bli meningsløse - og til og med virke mot sin hensikt, sa Gunnar Sørbø, direktør ved Chr. Michelsen institutt (CMI) i Bergen, i forrige måned.

CMI er et av de bredeste og mest kjente forskningsmiljøene i Europa når det gjelder anvendt utviklingsforskning.

- Dyrkingen av biobrensel kan for eksempel komme i konflikt med behovet for matproduksjon, sa Sørbø til universitetsavisa På Høyden.

Den norske miljøbevegelsen vektlegger at Norge må satse på miljøvennlig biodrivstoff, og stille krav til produksjonen.

Myte

Den siste tiden har det også vært fokus på myten om at biobrensel ikke fører til CO2-utslipp.

Biomasse som allerede er tatt ut av fotosyntesen, for eksempel avfall som likevel blir utsatt for nedbryting (med CO2-utslipp), kan vi godt brenne for å utnytte energien.

For noe av dette avfallet kan det imidlertid være mer miljøvennlig med materialgjenvinning eller kompostering.

Det blir et ganske annerledes regnskap når vi dyrker biomasse og tar plantestoffet ut av kretsløpet kun for å produsere energi - for eksempel i form av ved til peisen.

Her går binding av CO2 over til utslipp av CO2, og det tar tid før nye trær binder opp like mye CO2 som de gamle.

Dessuten er det viktig å huske at jordbruk krever energi, for eksempel i form av gjødsel som det krever energi å produsere. Dermed er det mulig å havne i en situasjon der energiinnsatsen overstiger energiproduksjonen.

Lenker:

Science: Charting Greed for All Things Green
På Høyden: - Klimapolitikk kan være farligere enn klimaendringer
Dagbladet: Sats på miljøvennlig biodrivstoff
Universitetsavisa: Per Bjørn Foros: Ti myter om energ
U.S. Department of Energy: ABC’s of Biofuels

Referanse:

Helmut Haberl, K. Heinz Erb, Fridolin Krausmann, Veronika Gaube, Alberte Bondeau, Christoph Plutzar, Simone Gingrich, Wolfgang Lucht og Marina Fischer-Kowalski; Quantifying and mapping the human appropriation of net primary production in the Earth’s terrestrial ecosystems; PNAS, juli 2007.