Ensidig bruk av sprøytemidler i kornåkeren gjør at ugraset blir motstandsdyktig. Problemet er spesielt stort i Norge hvor en bestemt type ugrasmiddel dominerer. Konsekvensen kan bli at det slutter å virke.
- Dette er et økende problem vi må ta på alvor, forteller forsker Jan Netland ved Bioforsk Plantehelse.
Legevitenskapen har lenge advart mot at utstrakt bruk av penicillin gjør sykdomsbakteriene motstandsdyktige.
I planteproduksjonen har det til nå vært mest fokus på resistens mot sopp- og skadedyrmidler.
Nå viser undersøkelser at ugras på samme måte kan utvikle resistens mot visse ugrasmidler.
Sulfonylureapreparater
Noen av de mest brukte preparatene innenfor ugrasbekjempelse i korndyrkningen både her i landet og i andre land er de såkalte sulfonylureapreparatene (SU).
Disse har vært godkjent i Norge siden midten av 1980-tallet og har hatt stadig økende popularitet pga av høy effekt ved lave doser, brukervennlighet og lav pris.
- Ensidig bruk av SU-preparater kan imidlertid føre til omfattende ugrasresistens, forteller forsker Jan Netland.
Internasjonalt har dette vært kjent i en rekke land, men faktisk er det få steder der problemet er så stort som i Norge.
Flest tilfeller av resistens er påvist i ugraset vassarve. Hos oss ble resistens hos vassarve første gang dokumentert i Østfold i 2003, og mye tyder på at det i store deler av Norges kornareal er økt toleranse mot disse preparatene.
Testing påviser økende grad av resistens
Bioforsk Plantehelse har i flere år utført kontrollert testing av resistens i veksthus.
Frø fra ugraspopulasjoner som har overlevd tradisjonell sprøyting, blir sådd i potter og senere utsatt for ulike typer sprøytebehandling. Tre uker etter sprøyting blir plantene høstet og råvekt blir registrert.
"Stivdylle (Sonchus asper) er i ferd med å utvikle resistens mot enkelte ugrasmidler. Foto: Erling Fløistad/Bioforsk."
- I tillegg til utbredt resistens mot SU-preparater i populasjoner av vassarve, er det også påvist høy grad av motstandsdyktighet hos linbendel fra Fræna, balderbrå fra Vestfold, då fra Romerike og stivdylle fra Østfold.
- Då, balderbrå og stivdylle er høyvokste og konkurransesterke arter og det er meget urovekkende at de nå ser ut til å utvikle resistens.
Seleksjon
- Hvordan utvikles resistens?
Annonse
- En populasjon karakteriseres som resistent når en overveiende del av populasjonen har arvelige egenskaper som gjør den i stand til å overleve en behandling med ugrasmidler som før var ødeleggende, forteller Netland.
Resistens mot et ugrasmiddel utvikles ved at motstandsdyktige enkeltplanter oppformeres, som følge av seleksjon etter ensidig bruk av preparater med lik virkningsmekanisme over flere påfølgende år.
Resistente ugrasarter blir raskt dominerende ugras i åkeren dersom ikke middel med andre virkemekanismer blir tatt i bruk.
"Forskningssjef Jan Netland, Bioforsk Plantehelse. Foto: Bioforsk."
Viktig å veksle mellom ulike ugrasmidler
- Såkalte SU-preparater er i dag dominerende i norske kornåkre, blant annet på grunn av gunstig pris og gunstige bruksegenskaper.
- Vi risikerer imidlertid at denne preparatgruppen blir virkningsløs overfor flere viktige ugrasarter dersom vi ikke passer på.
- Det er viktig å utarbeide bekjempningsstrategier som sikrer forsvarlig veksling mellom ulike ugrasmidler, forteller Netland.
Ulike ugrasmidler har ulike virkemekanismer og større variasjon reduserer faren for resistens. Det ensidige kornomløpet vi praktiserer i Norge, gjør at vi ikke får en automatisk veksling i bruk av ugrasmiddel med ulik virkningsmekanisme.
Problemet er mindre lenger sør i Europa der sukkerbeter, oljevekster, erter og andre vekster i større grad inngår i den husdyrløse planteproduksjonen.
Den norske avgiftspolitikken har ført til at SU-preparatene har blitt spesielt prisgunstige og dette har bidratt til mer ensidig bruk. Den norske avgiftspolitikken har som mål å stimulere bøndene til å velge de mest miljøvennlige midlene.
