Nytt protein kan gjøre biodrivstoff billigere

Forskere ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) har oppdaget et nytt protein som kan gjøre produksjonen av cellulosebasert biodrivstoff mer effektivt i fremtiden.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Forskerne har oppdaget at proteinet CBP21 (Chitin-Binding Protein) øker nedbrytningshastigheten hos polysakkaridet kitin. Kitin er et stivelsesstoff og inngår i hyfeveggen hos de fleste sopper, der det danner mikrofibriller tilsvarende cellulose. Kitin forekommer i skallene hos alger, krepsdyr og insekter.

- Det har i lang tid pågått forskning på nedbrytning av cellulose til etanol. Finner vi et tilsvarende protein som CBP21 hos cellulose-nedbrytende organismer, kan produksjonen av etanol fra trevirke gjøres mer effektivt enn det gjøres i dag, sier forsker Gustav Vaaje-Kolstad ved UMB.

Biodrivstoff

Den avgåtte regjeringen vedtok før sin avgang et krav om “en viss andel av drivstoffet som selges i Norge skal være biodrivstoff”. Målet er at omsetning og/eller innblanding av biodrivstoff i bensin og diesel skal utgjøre minst to prosent i løpet av 2007, og at andelen skal økes til fire prosent innen utgangen av 2010.

Soria Moria-erklæringen sier at den nye regjeringen gjennom prioriteringer av bioenergi skal arbeide aktivt for å utvikle og øke bruken av miljøvennlige kjøretøy, samt sette i gang et introduksjonsprogram for bruk av biodrivstoff i tråd med EU-direktivet, som i denne sammenheng betyr en innblanding av biodrivstoff på 5,75 prosent innen 2010.

Drivstoffmarkedet i Norge er i dag på om lag 4,2 millioner tonn bensin og diesel til sammen. For å erstatte 5,75 prosent av det fossile drivstoff må vi med dagens forbruk skaffe cirka 240 000 tonn biodrivstoff per år.

Regner vi dagens pris på drivstoff til om lag 10 kroner per kilo, kan vi få en omsetningsverdi på 2,4 milliarder kroner per år.

Forskerne har fått stor oppmerksomhet verden over etter at de publiserte oppdagelsen i tidsskriftet Journal of Biological Chemistry. Funnet av proteinet CBP21 er gjort i samarbeid med Universitetet i Dundee.

Nytt energikonsortium

Gjennom konsortiet Biomotive har Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) sammen med Planteforsk, Skogforsk og Universitetet i Minnesota tatt initiativet til å bidra til å gjøre landbruk og skogbruk til en konkurransedyktig energileverandør i nær fremtid.

Biomotive vil gjennom sin biovitenskapelige kompetanse bidra til at satsingen på biodrivstoff bygges opp som en forretningsmessig og tverrfaglig verdikjede som omfatter alle ledd fra produksjon av biomasse til energitjeneste.

Overføre kunnskap

- Initiativtakerne til Biomotive er til sammen den desidert største kunnskapsprodusenten av biovitenskap i Norge, og vil nå bruke sin 150-år lange erfaring og nye forskningsverktøy på produksjon av biodrivstoff og bioenergi.

- Vi gjør egentlig akkurat det samme som ble gjort da forskere fra Ås overførte kunnskaper om fôr og avl hos matdyr til fisk. Som kjent dannet det grunnlaget for akvakulturæringen, som ble den nest største eksportnæringen vi har i Norge, sier forsker Petter H. Heyerdahl ved UMB.

Gjennom Biomotive skal vi overføre biologiske kunnskaper og teknologi vi har brukt ved dyrking av mat- og planteproduksjonen til dyrking av biodrivstoff og bioenergi i skogbruk og landbruk. Oppdagelsen av proteinet CBP21 fra bakterien Serratia marcescens viser at konsortiet vil spille en viktig rolle for utviklingen av biodrivstoff og bioenergi i fremtiden, også internasjonalt, sier Heyerdahl.

Les mer her.

Ingressbildet viser strukturen til proteinet CBP21

Powered by Labrador CMS