Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Ikke like sunne som før?"
Styrereformen
1. juli 2005 ble satt som frist for norske allmennaksjeselskap (ASA) å oppnå 40 prosent kvinner i sine styrer.
“Kvinner i styrerom” er et forskningsprosjekt som skal se på en rekke problemstillinger knyttet til denne reformen.
Målet med studien er å gi en bedre forståelse av kjønn i lederskap.
I dag er det et lovfestet krav om at alle organisasjoner og bedrifter skal ha minst 40 prosent kvinner i sine styrerom.
Vel, kravet gjelder nesten alle: Hittil er det allmennaksjeselskaper (ASA) som har vært på kvinnejakt. Men sjansen for at flere snart må ut og lete, er stor.
I noen bransjer kan jaktsesongen bli både lang og tung.
Interessante ”verstinger”
Landbruks- og samvirkeorganisasjonene omsetter for nærmere 60 milliarder i året, og er dermed Norges fjerde største økonomiske foretak.
De representerer samtidig de mest macho næringene i Norge: Topplederne er nesten uten unntak menn, og av “grasrotaktørene” er i underkant av 90 prosent menn.
Likevel har de faktisk pålagt seg selv å ha 40 prosent kvinner i alle styrerom innen 2009. Og når kvinnene inntar styrerommene, skjer det noe. Det er både tilhengere og motstandere av kjønnskvotering enige om.
– Derfor er denne næringa spesielt interessant i forskningsøyemed, sier Hilde Bjørkhaug.
Hun er opptatt av om det sterke maskuline ”kjønnsimaget” i landbruket også spiller noen rolle i styre og stell.
– Næringa har innsett sine utfordringer og begrensninger, og den jobber aktivt med rekruttering av kvinner på alle nivå. Det gir oss en unik sjanse til å studere om kvinnenes inntog endrer deres organisasjonskultur og beslutningsstruktur.
Bjørkhaug holder til ved Norsk senter for bygdeforskning, og er en av flere forskere fra NTNU og Bygdeforskning som nå skal se nærmere på hvordan kjønn fungerer i et styrerom, og hvordan forskjellige uttrykk for femininitet og maskulinitet påvirker maktens dagsorden.
Risky business
(Foto: www.colourbox.no)
Forskerne skal spesielt se på hvordan kjønn forstås i styrerommet, og om kjønn har noen betydning når det forhandles om makt.
– Vi vet allerede at det å være sexy kan være risikabel business i næringslivet, mens moderlighet framstår som mindre ”farlig” i det heteroseksuelle spillet.
– Dessuten kan den hierarkiske seksuelle ”dansen” være problematisk når det forhandles om makt, forteller prosjektleder Agnes Bolsø, førsteamanuensis ved institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU.
Landbruk, film og politiske dokumenter
Forskerteamet har ståsted i henholdsvis kjønnsforskning, sosiologi og kulturforskning. I sistnevnte vil film spille en viktig rolle.
- I filmene ser vi blant annet at heteroseksuell kapital, moderskap og kjønn hele tiden er svært viktig i forhold til hvordan makt forhandles på en arbeidsplass, forteller stipendiat Ane Marit Willmann ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU.
Annonse
Gjennom prosjektet skal hun analysere flere filmer.
Den siste delen av prosjektet tar for seg offentlig debatt og den politiske argumentasjonen i styrereformen.
- Vi skal kartlegge hvordan debatten har artet seg, og hvilke strategier som har vært brukt av de forskjellige aktørene, forteller stipendiat Siri Øyslebø Sørensen.
Hun skal ta utgangspunkt i politiske dokumenter (stortingsmeldinger og høringsdokument), debatter i Stortinget og tekster fra mediene, samt intervjuer av en rekke sentrale politikere, ansatte i forvaltningen og næringslivsaktører i sitt arbeid.
