Utslipp fra jordas gigantiske karbonlagre var inntil i fjor vår ikke nevnt i det norske klimaregnskapet. Internasjonalt er fokuset stigende på utslipp av CO2 og andre drivhusgasser fra jordsmonnet.
Universitetet for miljø- ogbiovitenskap
TrondSolemInformasjonskonsulent
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Anslagsvis 1 500 gigatonn (Gt) karbon ligger lagret i verdens jordsmonn - dobbelt så mye som i atmosfæren og tre ganger så mye som i all vegetasjon.
Konsentrasjonen av karbondioksyd (CO2) i atmosfæren har økt med 30 prosent siden 1850, og skyldes i stor grad bruk av fossilt drivstoff, ansvarlig for utslipp på 270 Gt. Men det er flere viktige faktorer med i bildet.
- 78 Gt av CO2 -utslippene i denne perioden stammer fra avskoging, brenning av biomasse, bearbeiding av jord og drenering og dyrking av myrjord.
Det sier professor Bal Ram Singh fra Universitetet for miljø- og biovitenskap.
Er med i regnskapet nå
Professor Singh skal høsten 2006 lede et forskersymposium om karbonlagring i jord og utslipp av drivhusgasser fra jord.
Deltagerlisten inkluderer alle nordiske og baltiske land, USA og andre internasjonale miljøer.
Til tross for økt oppmerksomhet, tok det tid før CO2-utslipp fra jordsmonn ble nevnt i det norske klimaregnskapet.
Men i en rapport fra Statens forurensningstilsyn (SFT) til Klimakonvensjonen våren 2005 var også disse utslippene inkludert i regnskapet.
- Trengs mer forskning
- Trolig har fem - ti prosent av de totale norske utslippene de siste tiårene kommet fra dyrket myr, ifølge forskningssjef Arne Grønlund fra Jordforsk på Ås.
- Riktignok har mye myr blitt tatt ut av produksjon, så utslippene i dag er nok i underkant av dette nivået, fortsetter Grønlund.
- På den annen side er det mulig at tidligere dyrkede myrer kan utvikle metangass, som har en sterkere drivhuseffekt enn CO2. Dette trengs det mer forskning på, sier forskningssjefen videre.
Mer utslipp med varmere klima?
"For sitt arbeid innen jordforskning fikk professor Singh i 2004 og 2005 tittelen Fellow hos to prestisjetunge amerikanske forskningsinstitusjoner."
Bal Ram Singh forteller at forskere nasjonalt og internasjonalt nå studerer dyrkingsformer og bruksendringer for skogsmark, dyrket mark og beiteområder.
Målet er økt karbonlagring i jord og mindre utslipp av drivhusgasser.
- Her i nord har vi mer organisk karbon i jorden enn i varme strøk, og vi tror endringer mot et varmere klima vil gi økte utslipp av CO2 når jord bearbeides, sier han.
- Økt lagring av karbon vil være gunstig ikke bare på grunn av klimaet, men fordi karbonet øker jordsmonnets kvalitet og produktivitet. Spesielt i tropiske områder vil det bety mye for matvaresikkerhet, avslutter han.
Annonse
Fakta
Karbondioksyd (CO2) står for 4/5 av de norske utslippene.
Metan (CH4) utgjør omtrent ni prosent av norske klimagassutslipp. Jordbruket, i stor grad husdyrhold, står for 39 prosent av disse, men er en enda viktigere faktor globalt.
Lystgass(N2O) stammer fra omdanning nitrogenforbindelser i jordsmonnet og utgjør nesten 10 prosent av norske klimagasser. Halvparten av utslippene skjer fra landbruket og 1/3 fra produksjon av kunstgjødsel.
