De fleste har opplevd å finne mark i epler, men ikke alle er klar over at dette egentlig er larver av rognebærmøll.

Rognebærmøllen har vært et velkjent skadeinsekt i norske frukthager siden slutten av 1800-tallet, forteller forsker Sverre Kobro og stipendiat Geir K. Knudsen ved Bioforsk Plantehelse i Ås.

Ved hjelp av diverse kjemiske plantevernmidler har man stort sett klart å holde skadeinsektene i sjakk, men sprøytemiddelbruken har også hatt store negative miljøkonsekvenser. Det mest aktuelle sprøytemiddelet Gusation ble forbudt i Norge fra og med sesongen 2006. Forskerne har derfor press på seg for å finne alternative og mer økologiske metoder for å holde rognebærmøllen unna eplene.

Vil helst ha rognebær

Rognebærmøllen er en spesialisert liten nattsommerfugl som vanligvis legger eggene sine i rognebær. I Skandinavia har rogna imidlertid klart å kontrollere møllens bestandsstørrelse ved å avstå fra å produsere bær hvert tredje eller fjerde år.

De årene det ikke finnes rognebær, søker store mengder rognebærmøll inn til frukthagene for å legge egg i epler. Egentlig er ikke møllen spesielt glad i epler, og de fleste larvene dør før de rekker å forpuppe seg. Likevel skaper møllen store problemer for fruktdyrkerne. Faktisk kan hele epleproduksjonen i Norge bli rammet dersom det ikke gjennomføres tiltak.

Rognebærmøllen har ekstremt god luktesans, forteller Kobro. Mens vi mennesker trenger 1 milliard molekyler per kubikkcentimeter for å kjenne en lukt, klarer insektene seg med 10-20 molekyler per kubikkcentimeter. Det betyr at insektene lever i en tredimensjonal verden som vi har vanskelig for å forestille oss.

Hva lukter egentlig rogn?

Rognebærmøllen lukter seg enkelt frem til rognebær eller noe som kan minne om rognebær. Forskernes utfordring er derfor å lage en lukt som simulerer rognebærlukt og som virker mer tiltrekkende på møllen enn lukten av eple.

- Vår første utfordring var å finne ut hva rogna egentlig lukter, forteller Knudsen. Vi samlet inn lukter ved å putte greiner med rognebær i glasskolber. Ved hjelp av en luftstrøm samlet vi luktene på et filter som vi så vasket ut med et løsemiddel. Deretter ble ekstraktet kjørt gjennom en gasskromatograf der de ulike luktstoffene ble separert ut over tid.

- Det vi oppfatter som en lukt består i virkeligheten av mange ulike luktstoffer eller molekyler, forteller Kobro. Rognelukta besto for eksempel av 120 ulike bestanddeler. Neste skritt blir å finne ut hvilke av disse stoffene møllen tiltrekkes av.

- Ved å koble insektenes antenner til elektroder er vi i stand til å utsette dem for ett og ett luktstoff av gangen. På den måten kan vi finne ut hvilke av de 120 luktstoffene rognebærmøllen reagerer på. Møllene behøver ikke engang være i live under forsøkene, ettersom antennenes reseptorer virker i opptil to timer etter at de er separert fra kroppen.

- Insektene tiltrekkes ikke av et enkelt luktstoff, men en spesiell blanding av ulike luktstoffer. Trolig er også mengdeforholdene viktige. Det hjelper altså ikke å identifisere de riktige luktstoffene hvis vi ikke samtidig klarer å blande dem i riktig forhold.

- Tidligere trodde vi at vi lette etter spesielle stoffer som er typiske for rogn, men nå vet vi at rognelukta trolig består av en rekke helt vanlige stoffer som finnes i mange planter, men i et blandingsforhold som er typisk for rogn.

Atferdsstudier i vindtunnel

- Når vi har identifisert hvilke luktstoffer antennene reagerer på må vi finne ut hvilke stoffer som virker tiltrekkende og hvilke som virker frastøtende. Til dette benytter vi en spesialbygd vindtunnel med kullfiltrert luft.

- Vi plasserer levende rognebærmøll i den ene enden av tunnelen og luktstoffene i den andre enden. På denne måten kan vi se hvordan hunnmøllen reagerer, og om hun flyr mot luktkilden eller ikke.

- Vi har også gjort forsøk med å sette inn deler av rogneplanter i vindtunnelen, men uten at disse har vært visuelt synlige for møllen. Til vår overraskelse reagerte hunnmøllen verken på lukten av blader eller bærklaser alene. Faktisk måtte rogneblader og rognebær plasseres sammen i tunnelen før møllen reagerte. Det er altså blandingslukten hun reagerer på.

Luktfeller

- Mange har forsøkt å lage luktfeller som skulle konkurrere med naturlige lukter ute, men ikke alle har hatt like stor suksess. Vår fordel er at vi slipper å konkurrere mot rogn - vi skal konkurrere mot eple, som møllen egentlig ikke liker, forteller Kobro.

Utformingen av selve fellene har forskerne ennå ikke begynt å tenke på. Kanskje er det tilstrekkelig med et håndkle som er dynket med de riktige luktstoffene. Så sant lukten er den rette, vil møllen trolig legge eggene sine nesten i hva som helst. Her er det sterke drifter ute og går.

- Før vi kan produsere luktfeller må vi identifisere hvilke kjemiske forbindelser de aktuelle luktstoffene representerer. Dette er et vanskelig og møysommelig arbeid, forteller Knudsen.

- Vi benytter massespektrometri, en teknikk der vi ved hjelp av avansert apparatur slår i stykker luktmolekylene og måler hvor mye de veier. Resultatene sammenlignes med et internasjonalt molekylbibliotek som inneholder informasjon om 170 000 allerede kjente stoffer.

Håpet er at de aktuelle duftstoffene viser seg å være kjente kjemiske forbindelser som allerede er syntetisert og som finnes i handelen. I så fall kan effektive luktfeller mot rognebærmøll snart være en realitet.