– Disse utslippene kan påvirke vannkvalitet, fisk og andre organismer i nærliggende vassdrag.

Det forteller prosjektleder Roger Roseth ved Bioforsk Jord og miljø. Prosjektet er finansiert av “Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler” og utført på oppdrag fra Mattilsynet.

– Lokalt vil slike utslipp også kunne påvirke grunnvann brukt til vannforsyning, men resultatene indikerer at det er stor variasjon i utslipp avhengig av produksjon, bruk av plantevernmidler og vannhåndtering ved hvert enkelt veksthus.

 – En miljømessig vannhåndtering, det vil si en vannhåndtering som minimerer utslipp av vann med plantevernmidler og næringsstoffer, vil antas å kunne redusere uønsket forurensning fra veksthusene, sier Roseth.

Mattilsynet har tidligere antatt at bruk av plantevernmidler innendørs i veksthus ikke medfører noen risiko for miljøet utenfor veksthusene. Man har derfor valgt å godkjenne enkelte plantevernmidler for innendørs bruk, som ikke er godkjent for utendørs bruk på grunn av uheldige miljøeffekter.

Nye undersøkelser viser imidlertid at antagelsene ikke stemmer. Faktisk lekker det plantevernmidler både fra veksthusanlegg og komposthauger.

Enkelte steder er det påvist så høye konsentrasjoner av enkelte plantevernmidler at det kan forventes negative effekter på organismer i omgivelsene.

Omfattende funn av plantevernmidler

Totalt ble det i 2007 og 2008 tatt nesten 80 vannprøver i bekker og drenssystemer rett nedstrøms 10-15 større veksthusanlegg i Rogaland, Agder, Østfold, Akershus og Trøndelag.

Vannprøvene ble analysert for innhold av både plantevernmidler og næringsstoffer (totalnitrogen, totalfosfor og fosfat).

Begge årene ble det funnet rester av plantevernmidler i om lag 90 prosent av vannprøvene. Samlet ble det påvist 27 plantevernmidler, hvorav 12 soppmidler, 7 ugrasmidler, 7 insektmidler og en veksthemmer.

Av disse ble 6 soppmidler og 5 insektmidler funnet i konsentrasjoner som kan ha negativ effekt på vannlevende organismer; det vil si at plantevernmidlets miljøfarlighetsgrense (MF-grense) var overskredet.

– Det ble også påvist stoffer som ikke er tillatt brukt i veksthus i Norge, forteller Roseth.

 – Dette kan skyldes ulovlig bruk, men det kan også være stoffer som har fulgt med importerte småplanter og/eller vekstmedier. Det kan også skyldes utvasking av plantevernmidler som er brukt tidligere.

Flere av plantevernmidlene som ble funnet er ikke tidligere påvist i norske landbruksbekker, og det ble påvist høye konsentrasjoner av flere stoffer.

Også i Sverige og Nederland har man påvist betydelig avrenning av plantevernmidler fra veksthus. I Nederland ble det tidligere antatt et tap til omgivelsene på rundt 0,1 prosent av den totale mengden plantevernmidler brukt i veksthuset, men dette vurderes nå å være vesentlig for lavt.

Deponering, avrenning og gjenbruk

Veksthusproduksjon medfører en del planteavfall og annet avfall. Produksjon av agurk, tomat, paprika skjer gjerne i steinull eller andre sterile medier.

Disse mediene skiftes normalt ut etter litt over et år. Dette avfallet blir disponert på ulike måter. Noe legges opp lokalt og noe inngår i en normal avfallsbehandling på kommunale deponier.

– Her bør det gjøres en nærmere vurdering av hvilken disponering som er best ut fra et miljømessig synspunkt, mener Roseth.

Blomsterproduksjon skaper avfall gjennom utfasing av planter og pottejord for produkter som ikke kan selges og gjennom planteavfall og torv som kastes etter endt produksjon.

– Deponering av blomsteravfall synes å variere mye, men det er ikke uvanlig med avfallshauger rett utenfor veksthuset.

Undersøkelser gjennomført av Bioforsk i 2009 viste at slikt avfall kunne inneholde rester av plantevernmidler og at det ble gjenfunnet plantevernmidler i avrenning fra disse haugene. Bladlusmidlet pirimikarb og insektmidlet imidakloprid ble funnet i relativt høye konsentrasjoner i avrenning fra disse avfallshaugene.

– Her bør det utføres en nærmere vurdering av om slik avrenning kan påvirke vannkvaliteten i bekker og grunnvann, sier Roseth.

Mulige tiltak

Ved enkle tiltak mener Roseth det bør være mulig å redusere utslippet av plantevernmidler og næringsstoffer fra norske veksthus.

Aktuelle tiltak kan være:

• Økt grad av resirkulering av næringsløsning
• Tilrettelegging for utslipp i vassdrag eller grunnvann med god resipientkapasitet
• Oppsamling med påslipp til kommunalt nett
• Vurdere bruk av rensefiltre med reaktive filtermaterialer for fjerning av plantevernmidler
• Vurdere oppsamling og spredning av overskudd av gjødselvann på nærliggende jordbruksarealer
• Optimalisere vanningssystem og drenssystem i veksthus i forhold til kontroll med vannstrømmer og minst mulig utslipp
• Spesielt miljøfokus ved nedvasking av veksthus og gjødselvanningssystem etter endt produksjon, slik at dette ikke resulterer i utvasking av næringsstoffer, plantevernmidler eller desinfiserende kjemikalier

– I tillegg bør det settes fokus på dagens avfallshåndtering innenfor veksthussektoren og hvor denne kan optimaliseres for å oppnå miljøgevinster og redusere lokal forurensning, avslutter Roseth.