Forskerne hos Bioforsk Plantehelse har nemlig ikke gitt opp håpet.

De forsker videre på hvilke tiltak som gir størst effekt mot sneglene.

Arild Andersen og Solveig Haukeland ved Bioforsk Plantehelse samarbeider med Universitetet i Bergen om et fireårig prosjekt som skal avsluttes i 2008.

Målet er å komme frem til forebyggende og direkte tiltak for bekjempelse av iberiaskogsnegl (Arion lusitanicus).

Biologi

Kunnskap om sneglenes liv gir et godt utgangspunkt for å klekke ut måter å bli kvitt dem på.

Eggleggingen skjer hovedsakelig om høsten. Eggene blir lagt i klaser på rundt 20-30 stykker. De klekker i løpet av høsten, og iberiaskogsneglen overvintrer som unge snegler.

Voksne snegler som har lagt egg om høsten, dør senhøstes fordi de har blitt “gamle og mette av dage”, men observasjoner tyder på at de som ikke får lagt eggene, overvintrer for andre gang.

Dermed kan deler av bestanden leve i to år. Om våren kan man derfor både observere små, mellomstore og store snegler.

Om sommeren er det flest store og mellomstore snegler. Om høsten kan det være vanskelig å observere de minste nyklekte sneglene.

Iberiaskogsneglen gjemmer seg om dagen når det er solskinn og kommer først frem i skumringen. Sneglene er mest aktive om kvelden og tidlig på morgenen.

De tåler ikke uttørking, men kan overleve i jordsprekker og fuktige steder i hagen når det er tørt vær.

Sneglene beveger seg sakte og skiller ut slim for å bevege seg fremover. Dette er energikrevende og tar tid. For å unngå å måtte bevege seg langt, har sneglene derfor utviklet seg til generalister i matveien.

Vanskelige å bli kvitt

Har iberiaskogsneglene først etablert seg i en hage, er det vanskelig å bli kvitt dem. Det finnes imidlertid flere tiltak som kan redusere antallet.

- Det er svært viktig å starte tidlig med bekjempelsen, sier Solveig Haukeland.

Rydding i hagen tidlig om våren forstyrrer sneglenes gjemmesteder og dødeligheten til de små sneglene som har overvintret øker betraktelig.

På denne tiden kan man også benytte det biologiske bekjempelsesmidlet “Nemaslug”.

Dette er et biologisk preparat som består av levende nyttenematoder (Phasmarhabditis hermaphrodita).

Dette er små rundormer, rundt én millimeter lange, som er parasitter på sneglene. Pakken med nematoder blandes ut i en viss mengde vann og vannes ut med en vanlig vannkanne.

Flere forsøk i potter med kålplanter har vist at bare 10 prosent av små snegler overlevde 3-4 uker etter behandling med “Nemaslug”, og etter 1-2 måneder var alle sneglene døde.

Preparatet kan også brukes sent på høsten mot de minste sneglene, men det er ikke anbefalt å bruke middelet midt på sommeren, da er sneglene for store.

- Vi har satt i gang et forsøksprosjekt i 16 private småhager, forteller Arild Andersen. Her tester vi effekten av ulike tiltak.

- Så langt tyder resultatene på at plukking og dreping av voksne snegler er det mest effektive tiltaket. Sneglene avlives ved å fryse dem ned eller ved å helle varmt vann over dem.

- Deretter kan de graves ned i hagen og bli en del av jorda igjen.

- Det gir imidlertid også resultater dersom man gjør hagen lys og luftig slik at den tørker ut raskest mulig etter nedbør. Dessuten er det viktig å fjerne mulige overvintringssteder.

- Valg av dekkmateriale i hagen kan også påvirke sneglepopulasjonen. Under kontrollerte betingelser i laboratorium har vi testet ut hvordan iberiaskogsnegl reagerer på ulike materialer.

- Resultatet så langt tyder på at de ikke liker å gå på kakaoflis og alginat (et produkt fra tang og tare). Steinmel og bark er derimot mer attraktive for sneglene.

Samarbeid er viktig

Noen av tiltakene kan koste en del tid og penger, fortsetter Andersen. Man utrydder ikke sneglene over natten, men effekten kan ventes å øke etter flere år med samme behandling.

Dette kan være en tålmodighetsprøve, men resultatene kommer etter hvert.

Dessuten er det viktig med lokale aksjoner i gata eller borettslaget.

Det er liten hjelp i å bekjempe i egen hage, dersom naboen gir fullstendig blaffen. Ubebodde skrotetomter i nabolaget, kan være oppvekstområder for store bestander av iberiaskogsnegl.

Dagens utbredelse i Norge

Iberiaskogsneglen ble første gang påvist i Norge i 1988, forteller Arild Andersen. De første funnene ble gjort i Fredrikstad, Bamble og Molde, men siden den gang har arten spredt seg til stadig nye deler av Sør-Norge.

I dag er iberiaskogsneglen utbredt langs kysten fra svenskegrensen i sør, rundt Oslofjorden videre nordover til Trøndelag. Lenger nord er det kun gjort sporadiske funn nord til Bodø.

I innlandet i Sør-Norge er arten utbredt i Telemark til Seljord, i Østfold til Spydeberg, i Buskerud til Hønefoss, og i Hedmark til Kongsvinger.

Iberiaskogsneglen forventes å spre seg videre nordover på Østlandet, særlig langs vassdragene, i hvert fall nord til Lillehammer. Så langt er det ikke gjort noen funn høyt over havet.