Økobonden best i klassen

Den norske økobonden har både større gardsbruk og langt bedre utdanning enn gjennomsnittet i landbruket. De er også mer opptatt av matkvalitet og faglige utfordringer enn sine konvensjonelle kolleger.

Publisert
"Den økologisk bonden kan ikke bruke kjemiske midler for å holde ugraset under kontroll. Her benyttes både maskinelle og manuelle metoder i gulrotåkeren."
"Den økologisk bonden kan ikke bruke kjemiske midler for å holde ugraset under kontroll. Her benyttes både maskinelle og manuelle metoder i gulrotåkeren."

Økorisk

Prosjektet “ØKORISK: Risiko og risikohandtering i økologisk jordbruksproduksjon” løp i perioden 2002-2005.

Det var et samarbeid mellom Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), Norges veterinærhøgskole og Bioforsk Økologisk (tidl. NORSØK).

Arbeidet ble finansiert av Norges forskningsråd.
 

Det er dermed langt fra den bonderomantiske stereotypien “katt og kaniner” til dagens økologiske landbruk.

Så hva er det egentlig som kjennetegner økologiske bønder, sammenlignet med de som driver vanlig konvensjonelt landbruk?

Det har Bioforsk Økologisk undersøkt i samarbeid med Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning og Norges veterinærhøgskole.

Økologisk forsprang

-Tre av fire økobønder kan skilte med landbruksutdanning, mot vel halvparten av de konvensjonelle gardbrukerne. For høyere utdanning er forspranget enda større, forteller forsker Matthias Koesling i Bioforsk Økologisk på Tingvoll.

Hele 44 prosent av økobøndene har universitets- eller høgskoleutdanning, mot 24 prosent av de konvensjonelle bøndene.

- De økologiske gardene er ofte større enn gjennomsnittet og ligger gjerne i nærhet til tett befolkede områder. Det meste av fôret som trengs, dyrkes på egen gard.

- Den typiske økobonden har to tredjedeler av arealet i eng og beite, mens tilsvarende konvensjonelle bruk har halvparten av arealet til slik fôrproduksjon, sier Koesling.

Spørreundersøkelse

Ved hjelp av en spørreundersøkelse analyserte man hva slags motiver de forskjellige gardbrukerne hadde for landbruksproduksjonen.

Økologiske bønder vektla matkvalitet, bedre jordfruktbarhet, redusert forurensing og flere faglige utfordringer.

Konvensjonelle gardbrukere fremhevet på sin side effektiv drift, lønnsomhet og stabil inntekt som de viktigste motivene for deres produksjonsmåte.

Politikken største risikofaktor

Det kom også frem at begge gruppene anser landbrukspolitikken som en større risikofaktor enn forbrukernes sviktende etterspørsel, uvær og sjukdom.

- Både konvensjonelle og økologiske bønder oppfattet landbrukspolitikken som en større risikofaktor enn forbrukernes etterspørsel, dyre- og plantesjukdommer og dårlig vær.

- Innenfor politisk risiko ble ikke bare usikre priser og tilskudd nevnt. Også skatte- og avgiftspolitikk, melkekvoteregelverket, dyrevelferdskrav og miljøkrav ble rangert høyt, sier forskeren på Tingvoll.

"Mattias Koesling."
"Mattias Koesling."

Mange gardbrukere nevnte i tillegg betydningen av avtaler innen EU og WTO.

Rammevilkårene for økologisk drift ble rangert høyt som viktige risikokilder for de økologiske produsentene.

Denne usikkerheten kan knyttes til at det økologiske regelverket har blitt endret flere ganger de siste årene, mener Koesling, som påpeker at noen av disse forandringene har skjedd på grunn av EØS-avtalen.

Økonomi viktig

Men hva er så viktig for å motivere bønder som vil legge om til økologisk?

-Det å legge om er en strategisk beslutning. Derfor er det viktig å gi bønder sikkerhet rundt framtidig landbrukspolitikk, regelverket, markedet og økonomien, mener Matthias Koesling.

Det er sannsynlig at flere bønder vil komme til å legge om hvis det blir mer økonomisk fordelaktig.

På den andre siden kan det føre til at økonomisk motiverte bønder melder seg ut av Debio-ordningen så snart de økonomiske rammevilkårene blir dårligere og omleggingstilskuddet ikke må betales tilbake

-Også ikke-økonomiske momenter, som holdninger til miljø, livsstil og idealer er viktige når bønder vurderer økologisk drift.

- Kun økonomisk stimulering av omlegging kan derfor virke uheldig. Det er minst like viktig å fokusere på tekniske løsninger og ikke-økonomiske rammebetingelser, mener Matthias Koesling.