Landbruket kom til Europa fra Midtøsten. Nå bekrefter forskerne at de nyankomne også nådde Spania med denne kunnskapen, noe som blant annet preget opprinnelsen til det baskiske folket. (Illustrasjon: María de la Fuente)
Landbruket kom til Europa fra Midtøsten. Nå bekrefter forskerne at de nyankomne også nådde Spania med denne kunnskapen, noe som blant annet preget opprinnelsen til det baskiske folket. (Illustrasjon: María de la Fuente)

Bønder sør og nord i Europa stammer fra samme migranter

Forskere har sekvensert genomet fra de første bøndene i Spania. Resultatet bekrefter at de stammet fra den samme gruppen som innførte landbruket i Nord-Europa. 

Publisert

For 10 000 til 8000 år siden sto Europa overfor en kulturell revolusjon. Innflyttere fra Midtøsten, med kunnskap om landbruk, beveget seg inn i Sentral- og Nord-Europa. Det forandret kulturen til jegerne og sankerne.

Nå har forskere for første gang bekreftet at de nådde helt til Spania.

I to uavhengige undersøkelser presenterer forskerne komplette gensekvenseringer av de første bøndene i det vestlige Middelhavsområdet.

– I Skandinavia og Sentral-Europa har vi sett at folkevandringen brakte med seg landbruksteknikker fra den såkalte fruktbare halvmånen – Palestina, Syria, det sørlige Tyrkia, Irak og Iran, forklarer Mattias Jakobsson, som er professor i genetikk ved Uppsala Universitet i Sverige.

– Nå kan vi endelig si det samme om Den iberiske halvøy, forteller han. Forskningen er nylig publisert i tidsskriftet PNAS.

Kom fra Asia

I en annen studie – utgitt i Molecular Biology and Evolution – har et annet forskerteam kommet frem til samme konklusjon: Europas landbruksrevolusjon kom takket være innflytterne.

– Det viktigste funnet i de to studiene er at de første europeiske bøndene hadde samme opprinnelse, forteller Hannes Schroeder, som er postdoktor ved Statens Naturhistoriske Museum i Danmark.

Disse innflytterne fant veien til Europa gjennom Balkan. De kom fra et område som i dag omfatter det østlige Tyrkia og deler av Syria.

Peter Ralph, som forsker på evolusjonsbiologi og befolkningsgenetikk ved University of Southern California, har lest begge de nye studiene.

Han mener at de utvider det bildet av menneskets historie som nå dukker fram på grunn av genetikken.

– Det er spesielt interessant at de to undersøkelsene bekrefter historien om hvordan landbruket kom til Europa, og hvordan nybyggerne med tiden blandet seg med den eksisterende befolkningen, sier Ralph.

Han forteller at de holder på å danne seg et sammenhengende bilde av den menneskelige migrasjonen og bosetningen. Selv om vi bare har DNA fra en håndfull individer, representerer de to studiene enda en viktig brikke i puslespillet.

DNA forteller historien

Samlet kaster de to studiene lys over genenes historie på Den iberiske halvøy for om lag 7400 til 3500 år siden.

Forskerne har sekvensert DNA fra fortidsmennesker fra Spania og sammenlignet det med DNA fra levninger andre steder i Europa.

  • Jakobsson og teamet hans studerte fragmenter fra mennesketenner og knokler funnet i Sierra de Atapuerca i det nordøstlige Spania, som er om lag 5500 til 3500 år gamle.
  • Schroeder og teamet hans analyserte 7400 år gamle menneskerester fra Barcelona og den portugisiske vestkysten.

– Undersøkelsen vår ser på en tidligere gruppe mennesker, som sannsynligvis var blant de første bøndene som ankom i Spania. Så selv om de to studiene i det store og hele er enige, så er det også visse forskjeller. Det kan forklares med at det er 2000 til 3000 års forskjell på prøvene, forklarer Schroeder.

– Vi ser at de nyankomne ikke har blandet seg med den lokale befolkningen av jegere og sankere ennå. De har derimot blandet seg meg andre grupper av jegere og sankere som de har møtt på veien vestover, forteller han.

Jakobssons gruppe tar opp tråden 2000 år senere. Da er DNA-et blandet med lokale jegere og sankere.

Forskerne analyserte DNA fra forhistoriske mennesketenner funnet under arkeologiske utgravinger. Disse 7400 år gamle tennene ble funnet i Vallirana nær Barcelona. (Foto: Joan Daura/Montserrat Sanz)
Forskerne analyserte DNA fra forhistoriske mennesketenner funnet under arkeologiske utgravinger. Disse 7400 år gamle tennene ble funnet i Vallirana nær Barcelona. (Foto: Joan Daura/Montserrat Sanz)

Unike baskere

Det store diskusjonsemnet i denne delen av Spania handler om hvor unike baskerne egentlig er.

Ved å sammenligne DNA fra fortidsmennesker og dagens befolkning gir de to studiene oss et svar – i hvert fall rent biologisk.

DNA fra de nyankomne migrantene er nærmere beslektet med andre av dagens europeere – som for eksempel folk fra Sardinia. Men for 5500 år siden hadde ting forandret seg, og bosetternes DNA lignet nå mer på dagens baskere.

– Det er interessant at baskerne for 10 til 15 år siden hevdet at de kan spore røttene sine helt tilbake til jegerne og sankerne, altså kulturen fra før landbruket ankom. Det ville gjort dem svært unike i Europa. Vi kan nå se at det ikke stemmer, men baskerne kan likevel hevde at de i en viss grad er unike, sier Jakobsson.

– Selv om de har felles opprinnelse med de første europeiske bøndene, har de genetisk sett vært nokså isolert, forteller Schroeder.

Jakobsson og Schroeder er enige om at baskerne skiller seg klart fra andre grupper fra Den iberiske halvøy.

– Gjennom flere tusen år har denne regionen blitt utsatt for invasjoner og migrasjon fra Nord-Afrika, og likevel var baskerne – genetisk sett – nærmest isolert, forklarer Schroeder.

Professor Morten Erik Allentoft fra Københavns Universitet studerer også forhistorisk genetikk. Han var ikke involvert i de to nye studiene, men forteller at de kaster lys over den baskiske historien.

– Det mest interessante aspektet er forbindelsen til baskerne, som begge gruppene finner, selv om de bruker prøver fra forskjellige perioder og utgravingssteder, forklarer Allentoft.

– Baskernes genetiske opprinnelse har lenge vært et mysterium, og med de nye dataene er vi et skritt nærmere å forstå dette folkets historie.

Gener forteller om språk

Schroeder foreslår at isolasjonen også er reflektert i regionens lingvistiske historie.

– Baskerlandets isolasjon er reflektert i språket, som ikke er beslektet med andre indoeuropeiske språk, forklarer han.

Hannes Schroeder mener at ingen av de forhistoriske befolkningsgruppene de har tatt for seg, snakket noe indoeuropeisk språk.

– Antagelig kom det først senere, for om lag 3000 år siden, med de store folkevandringene i bronsealderen. Det var da baskerne klarte bevarte språket, avslutter Schroeder.

Referanser:

Günther mfl: Ancient genomes link early farmers from Atapuerca in Spain to modern-day Basques, PNAS, september 2015, doi: 10.1073/pnas.1509851112. Sammendrag

Iñigo Olalde m.fl.: A common genetic origin for early farmers from Mediterranean Cardial and Central European LBK cultures. Molecular Biology and Evolution, august 2015, doi: 10.1093/molbev/msv181. Sammendrag.


Denne artikkelen er opprinnelig publisert hos ScienceNordic.

Oversatt av Stephanie Lammers-Clark og Lars Nygaard.