Målet for arbeidet har vært å finne glasurer og påføringsmetoder som barn mestrer og som gir nye muligheter for estetiske uttrykk.
Metoden går i korthet ut på å tilsette en viss mengde bentonitt i ferdiglagede dyppeglasurer; bentonitten gir glasuren en flytende egenskap som gjør at den kan legges på i jevne lag med pensel eller svamp.
Når glasuren tørker, smitter den ikke av. Da kan nye lag med glasur legges på, med nye farger som gir nye uttrykk.
Spennende og frustrerende
Bentonitt er et leirmineral som blant annet brukes til å gjøre leire plastisk. I 2006-2007 hadde Nora Hexeberg vikarstipend for systematisk å utforske de tekniske utfordringene og de estetiske mulighetene metoden hennes gir.
Arbeidet gjorde hun i keramikkverkstedet sitt hjemme i Søgne.
– Det var et spennende, men til tider frustrerende arbeid. Det er uhørt mange variabler og alternativer som skal prøves ut før man kommer fram til de beste glasurkombinasjonene og påføringsmåtene for å oppnå et ønsket glasuruttrykk, sier Hexeberg.
Arbeidet baserer seg på den erfaringen hun har tilegnet seg etter å ha jobbet med steingodsleire og glasurer i mange år.
På midten av 1970-tallet begynte hun å undervise lærerstudenter i keramikk, og tok hovedoppgaven i faget noen år senere. Den gikk blant annet ut på å utvikle penselglasurer til bruk på ubrent steingods. Det var da hun begynte å utprøve bentonitt.
Tilpasset små budsjetter
Nora Hexeberg har 25-års jubileum ved Universitetet i Agder (tidligere Høgskolen i Agder). Her feires jubileet med kake. (Foto: UiA)
På den tiden var dyppeglasurer mest brukt; man dyppet keramikkgjenstandene i kar med store mengder glasur, en ganske upraktisk, volumkrevende og uspennende måte å arbeide på.
Etter hvert kom det nyutviklede penselglasurer for salg, men de var kostbare og absolutt ikke tilpasset barnehagenes og skolenes budsjetter.
Det var da Hexeberg koplet sin erfaring, viten og nysgjerrighet til følgende problemstilling: Hva med å tilføre de rimelige, ferdigproduserte dyppeglasurene bentonitt? Ville det gjøre dem penselvillige og enklere å bruke?
Hun begynte å utvikle metoden, og har opparbeidet seg erfaring ved å la lærerstudenter ved Universitetet i Agder og elever ved Tånevig skole i Søgne prøve ut fremgangsmåtene de siste 4-5 årene. Og hun tilegnet seg ytterligere lærdom da hun utforsket metoden et helt år hjemme i Søgne.
Til glede for barn
– Mitt utgangspunkt har hele tiden vært å kunne utvikle teknikker som barn har glede av og som gir flere estetiske muligheter, sier Hexeberg. Hun håper at noen av studentene kan føre metodene videre.
Selv går hun av med pensjon til nyttår, men svarer gjerne på henvendelser angående penselglasurer og metoder.
