Nanette Nielsen, forsker ved Institutt for musikkvitenskap, har studert effekten filmmusikk kan ha på mennesker.

Hun gjorde dette gjennom prosjektet The Memory Dealer, der publikum var deltakere i handlingen. Prosjektet var altså ikke en tradisjonell film, men et interaktivt drama der publikum selv deltok både mentalt, følelsesmessig og kroppslig.  

«It’s like you are you, but you are someone else at the same time».

Denne beskjeden fikk de 172 deltakerne på hodetelefonene da de i 2013 deltok i prosjektet under den britiske festivalen «Mayfest». Med instrukser på øret levert fra en app de hadde på mobiltelefonen, startet de vandringen gjennom ulike bydeler og bygninger i byen Bristol.

Hensikten var delvis å hjelpe, og delvis selv å være, hovedpersonen i filmens narrativ: Den unge kvinnen Eve Rust, som kjempet imot et frislipp på «minnemarkedet». I historien kan menneskelige minner lagres på mobiltelefonen og deles, og Eve frykter konsekvensene av en kommersialisering av dette markedet.

Deltakerne i prosjektet kjente ikke historien til å begynne med. Gjennom rollene sine fikk de mulighet til å påvirke handlingen.

– Musikk og lyd gjorde at spillerne levde seg mer inn i det som skjedde. De ble mindre selvbevisste og mer sikre i rollene sine. Musikken var det som holdt folk fanget og gjorde at de bevarte den rette mengden av selvrefleksjon og engasjement, slik at de ikke ble revet ut av dramaet, sier Nielsen.

Musikken fanget deltakerne

Deltakerne ble både observert og intervjuet av forskerne, som alle var ansatt ved University of Nottingham.  

– Musikk og lyd viste seg å bety svært mye for hvordan spillerne fordypet seg i filmen, og vi tror dette også kan gjelde for hvordan filmmusikk virker på oss i konvensjonelle filmer, sier Nielsen. 

Det var ikke første gang et interaktivt drama ble spilt, men det var første gang noen forsket på hvordan musikk og lyd kan bidra til fordypelsen i en slik sjanger.

Forskningen skal publiseres i tidsskriftet The Journal of Sonic Studies.

• Les også: Musikere husker bedre i bilder

• Les også: Hjernene våre kan reagere ulikt på musikk
  

Kan forme våre livs fortellinger

Komponister og musikkteoretikere er enige om at musikken i konvensjonelle filmer hjelper til med å fortelle en historie. Den veileder publikum på bestemte måter, for eksempel følelsesmessig, og gjør filmopplevelsen rikere og dypere.

Nielsen mener at musikkens effekter er mer kompleks enn det man gjerne tenker på, og tror at forskning på nye sjangere – som det interaktive dramaet – kan bidra til å øke kunnskapen om dette.

– Selv om vi hadde konstruert en nokså konvensjonell soundtrack, lærte vi fra spillerne at de ikke oppfattet musikken som noe som understøttet en lineær historie. I stedet spilte musikken en rolle for hvordan de forstod sin egen rolle i dramaet, sier hun.

Hun mener at musikk alltid spiller på noe inni oss og derfor evner å berøre oss.

– Selv om vi sitter i et rom helt for oss selv og lytter, har vi fremdeles tankene våre og forestillingsevnen vår. Musikk kan jobbe på mektige måter i å få fram minner og ideer, og slik engasjerer den følelsene og tankene våre, sier forskeren.

– Musikk kan rett og slett være med og forme våre livs fortellinger.

• Les også: Vi lytter ikke lenger som før

Utvider perspektivet på all filmmusikk

Nanette Nielsen har bakgrunn fra musikkvitenskap og filosofi, og hun har nylig skrevet boken Music and Ethics sammen med Marcel Cobussen.

– Spillerne i The Memory Dealer beveget seg vekk fra tilskuerperspektivet og ble direkte førsteperspektivholdere i en opplevelse, sier hun.

Hun mener det er vanskelig å si hva det er med musikken som gjør dette. I intervjuene sa mange at musikken og lyden skapte en bestemt stemning og atmosfære, også kroppslig, for eksempel kunne den få dem til å bevege seg raskere.

– Deltakerne hadde en fornemmelse av hvordan musikken støttet forståelsen deres av hvem de var, og også av hvem de var i rollen de måtte påta seg, sier forskeren.

Kan også si noe om tradisjonelle lydspor

Ved å teste hvordan musikken fungerer i en ny sfære, kan man finne kunnskap som er verdifull å ta med til studier av musikken i konvensjonelle filmer, tror Nielsen.

– Hvis vi begynner å ta alvorlig den selvforståelsen vi kan oppnå via lyd og musikk, kan vi kanskje også begynne å se på engasjementet vårt i vanlige filmer på en annen måte. Kanskje kan lyden og musikken påvirke atferden vår og moralen vår, både mens filmen pågår og i etterkant, sier hun.

– Det ser ut til at den kan hjelpe oss til å reflektere og påvirke handlingene våre, akkurat slik som mange andre erfaringer kan gjøre det.