Øystein Figenschou (27) komponerer musikk og spiller mange ulike instrumenter. Når han skal lære seg noe, danner han bilder i hodet. Denne metoden er ganske lik i musikken, der noter er visuelle bilder som kan assosieres med ulike lyder. (Foto: Eva Beate Strømsted)
Musikere husker bedre i bilder
Profesjonelle musikere er flinkere til å huske i bilder over lengre tid, sammenlignet med umusikalske mennesker.
For å kartlegge hjernens elektriske aktivitet hos de to gruppene, ble det brukt ulike teknologiske metoder.
Dette inkluderte blant annet elektroencefalografi (EGG), som er særlig av verdi når det gjelder diagnostisering av hjernesvulster, karsykdommer, epilepsi og betennelser i hjernen. Men er også av stor betydning for utforskningen av hjernens normale funksjon.
Det ble også brukt MRI, som er en teknikk som brukes for å fremstille bilder av kroppsvev hos mennesker eller dyr.
Den siste metoden som ble tatt i bruk, var infrarød spektroskopi. Ved hjelp av denne metoden kunne de analysere og identifisere forbindelser og atomer i hjernen.
– Hvis jeg skal huske noe, husker jeg i bilder. Jeg har for eksempel et tydelig bilde av klasserommet på barneskolen og jeg kan tegne opp barndomshjemmet mitt, rommet og hvor møblene var plassert, sier Figenschou.
Øystein Figenschou (27) er ferdigutdannet komponist ved Norges Musikkhøgskole. I løpet av sine 17 år som aktiv musikkentusiast, har han prøvd seg på alle slags instrumenter: Da han var ti år begynte han å spille piano, fire år senere var gitarspillingen satt i gang, og som 16-åring gikk nysgjerrigheten over til den formfulle kontrabassen og fiolinen.
– Men så var det ingen flere instrumenter å kjøpe, ler han.
Nå som komponistutdanningen er i boks, har han fått seg et nytt mål på agendaen – medisinstudiet ved Universitet i Oslo til våren.
For han betyr dette mer å lære og mer å huske. Men kan det være lettere for en musiker å begi seg ut på flere studieferder enn det er for andre?
Bilder eller ord
En titt på hjernen til profesjonelle musikere har gitt amerikanske forskere ved University of Texas i Arlington en nærmere forståelse for hvorfor musikkompetanse kan gi fordeler for langtidshukommelsen.
De nye resultatene ble nylig presentert på en hjerneforskningskonferanse i Washington, D.C.
Forskerne testet hjerneaktiviteten til 14 musikere og 15 ikke-musikere med flere metoder.
Dette gjorde de for å finne ut hvorvidt det lå forskjeller i langtidshukommelsens aktivitet når det kom til verbale og billedlige oppgaver. Tidligere forskning har nemlig vist at musikere behandler tekster litt raskere enn de som ikke driver med musikk.
Det har også blitt antydet at arbeidshukommelsen, som er ansvarlig for forståelse, læring og tenking, er bedre utviklet hos denne delen av befolkningen, slik at mer varig hukommelse kan finne sted på en lettere måte.
For å teste hvordan hukommelsen fungerte, har deltakerne i studien blitt bedt om å velge enten et billedlig eller verbalt element av mange andre lignende elementer. I slutten av studien skulle hver deltaker vurdere om tingen har vært studert tidligere eller ikke.
Forskerne fant ut at de musikerne som hadde spilt klassisk musikk i mer enn 15 år, fikk bedre resultater enn ikke-musikerne når det kom til arbeidshukommelsen. Langtidshukommelsen var bedre når det kom til å huske bilder, enn tekst over en lengre tidsperiode.
Øystein Figenschou kan kjenne seg igjen i det forskerne har funnet ut. For at den verbale informasjonen skal sitte igjen i minnet, lager han derfor sine egne oversikter og tegninger. (Foto: Eva Beate Strømsted)
Notene utvikler det visuelle minnet
Karsten Specht, professor ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi ved Universitet i Bergen, har forsket på hjerneavbildning, språk persepsjon og musikk persepsjon.
Han forteller at musikk er en sterk stimulus som påvirker mange sentre i hjernen.
Karsten Specht, professor ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi ved Universitet i Bergen. (Foto: UiB)
Musikk kan blant annet koble sammen visuell hukommelse, akustisk hukommelse, følelser og bevegelser. Utøving av musikk krever i tillegg evnen til å kunne synkronisere med andre musikere.
Annonse
– Profesjonelle musikere har ofte sterke koblinger i hjernen. Dette gjelder spesielt arcuate fasciculus som kobler sammen temporallappen med isselappen og frontallappen, hjernehalvdelene som er lokalisert øverst i hjernen. Arcuate fasciculus er i tillegg mer symmetrisk utviklet. Hos umusikalske mennesker er den ellers sterkere utviklet på den venstre siden. De har også et større corpus callosum, et tykt bånd av nervefiber som binder hjernehalvdelene sammen, forteller Specht.
Ifølge den nye studien kan Spechts forklaring bli bekreftet.
Under studien la forskerne merke til at fromtallappen i hjernen til musikerne, var mellom 300 og 500 millisekunder raskere enn hos ikke-musikerne. I isselappen, som er viktig for tolking av sanseinformasjon, oppmerksomhet og hukommelse, var signalene 400-800 millisekunder raskere enn hos de som ikke drev med musikk.
Mer fettlag i hjernen
Den økte informasjonsflyten kan ifølge Karsten Specht også delvis forklares med at profesjonelle musikere har et litt tykkere fettlag i hjernen.
Forskerne antar i tillegg at det økte volumet i enkelte strukturer og fiberforbindelser ikke er medfødt, men skyldes flittig øving fra ung alder, spesielt fra 6–7-årsalderen.
Morten Halle, førsteamanuensis ved Fagseksjon for improvisert musikk, jazz og folkemusikk ved Norges Musikkhøgskole. (Foto: NMH)
– Derfor er musikere ofte bedre i kognitive tester når de skal bruke arbeidshukommelsen. Årsaken til at musikere er flinkere i visuell langtidshukommelse, kan være på grunn av den treningseffekten de får av å huske partiturer, fordi også de inneholder billedlig informasjon, antyder han om studien som har blitt gjort.
Morten Halle, førsteamanuensis ved Fagseksjon for improvisert musikk, jazz og folkemusikk ved Norges Musikkhøgskole, tror at den gode visuelle langtidshukommelsen kan skyldes musikerens kobling av de visuelle notene med lydbildet og det fysiske som ligger i selve musikkutøvelsen.
– Dette kan sammenlignes med folk som henvender seg av ulike husketeknikker ved å koble verbal informasjon med visuelle forestillinger for å huske bedre. For eksempel kan en tenke seg at en går en tur og møter ulike gjenstander, dyr eller mennesker. Dette kan forårsake lettere assosiasjoner til det en skal huske, sier Halle.
Visuelle bilder hjelper å huske
For Øystein Figenschou er det vanligvis ikke vanskelig å lære seg nytt stoff. Det han har lyst til å lære – blir værende.
– Jeg ser for meg at hukommelsen kan sammenlignes med dette eksempelet: Man er ute i skogen en vinterdag. Man går opp et skispor og når man går det skisporet igjen, så er det mye lettere å gå samme ruta. Jo flere ganger du går, jo lettere blir det. Og slik er det også med hukommelsen.
Annonse
Så legger han til:
– Hvis jeg leser en tekst, prøver jeg å koble den til noe visuelt. Da klarer jeg å huske den bedre, for da har jeg klart å bruke flere deler av hjernen. Altså ikke bare språksenteret, men også synsenteret. På denne måten tar jeg i bruk flere deler av hjernen som går opp det samme skisporet flere ganger, forteller Figenschou.
For å forstå og memorere de ulike lovene innen fysikk og kjemi, tegner Figenschou alltid opp modeller. Slik kan også vanskelige områder innen disse fagene bli visualisert. (Foto: Eva Beate Strømsted)
For han kan noen ting bli værende i hukommelsen selv uten repetisjon, men det avgjøres av hvor mye han kan assosiere stoffet med.
– Jeg prøver å lage meg bilder og oversikter. Hvis jeg tegner opp, sier og skriver det, vil det være lettere å kunne hente det frem igjen senere. Ved å lære seg så mye noter og stykker, trener man opp hukommelsen. Dette gjør det definitivt lettere å lære andre ting senere, forsikrer Figenschou.
Imens håper de amerikanske forskerne på å teste flere musikere og styrke sine funn.
