Gjennom å tilrettelegge for samarbeid med lokale skoler har Bioforsk skapt et lokalt engasjement for å ta vare på kulturlandskapet.

I Bodø har prosjektet “Kulturlandskap som læringsarena” pågått siden skolestart i fjor høst, og i Trøndelag har man hatt lignende prosjekter gående helt siden år 2000.

Forsker Bolette Bele ved Bioforsk Midt-Norge Kvithamar har vært ansvarlig for utvikling av hefter og annet utdanningsmateriell til bruk i prosjektet. Hun har hatt de involverte lærerne på kurs og vil også fungere som mentor og faglig ansvarlig gjennom hele prosjektet.

120 skoleelever involvert over tre år

- Vi ønsker at elevene skal få se effektene av de ulike skjøtseltiltakene, forteller Magne Totland, som er avdelingsleder ved Bioforsk Nord Vågønes.

Foreløpig involverer prosjektet seks skoleklasser ved to av barneskolene i Bodø. Hver av skolene har fått tildelt et område på drøyt ti mål i sine respektive lokalmiljø.

Samtlige 120 elever på femte klassetrinn deltar og disse skal følge prosjektet i tre år til de går ut av sjuende klasse. Da skal prosjektet avsluttes med en endelig sluttrapport.

- Hovedmålet har vært å gjenåpne gammelt beitelandskap for å kunne ta dette i bruk igjen. Det praktiske arbeidet er organisert som en turnus der en klasse besøker området hver uke, sier Totland.

- Det vil si at hver klasse er i området en dag hver tredje uke. Arbeidet koordineres av en lærer fra hver skole. Dessuten er det alltid en fagansvarlig fra Bioforsk til stede sammen med skoleelevene.

Dårlig vær og småskader hører med

- Vi startet så snart skolen hadde kommet ordentlig i gang i månedsskiftet august/september. Elevene arbeidet ute helt til midten av november når det begynte å bli for mørkt til å arbeide ute.

- De dagene klassene er i området tilbringes hele skoledagen ute - uansett værforhold.

- Saging, hogging, kvisting og rundbarking. Alt dette har elevene gjort selv under kyndig veiledning. Områdene består av tidligere kulturlandskap med til dels gjengrodd krattskog. Dermed blir det mye ved, forteller Totland.

Det dårlige høstværet har gjort at elevene ikke alltid er like tørre og rene når de kommer hjem etter en lang dag i skogen. Bruk av kniv, øks og sag er en ny erfaring for mange og litt blod og plaster hører naturlig med.

Mye fysisk arbeid

- Det blir spennende å se om vi klarer å holde motivasjonen oppe i tre år, sier Magne Totland.

Så langt har det meste av tiden gått med til fysisk arbeid i forbindelse med rydding av områdene, men etter hvert blir det mer variasjon i arbeidet. Områdene skal gjerdes inn og deretter skal det slippes inn beitedyr.

Neste fase blir å se hvordan områdene utvikler seg. Det skal foretas regelmessige registreringer og fotografering på faste punkter.

Elevene skal lære hvordan floraen endrer seg når landskapet åpnes opp, når det kommer mer lys til, og når det settes på beitedyr.

Før prosjektet startet har våre botanikere vært inne i områdene og gjennomført grunnlagsbotanisering som kan benyttes som sammenligningsgrunnlag.

Flere skoler kan få tilbud

Prosjektet “Kulturlandskap som læringsarena” ledes formelt av undervisningssjefen i Bodø kommune som også er formell eier av prosjektet.

Allerede nå synes erfaringene så positive at det kan være aktuelt å utvide prosjektet til å involvere samtlige skoler i kommunen.

- Prosjektet fyller mange viktige funksjoner, forteller Totland.

Mestringsarena

- For det første får barna fysisk fostring. Dessuten skaper prosjektet en mestringsarena for elever som kanskje ikke er like gode i teori.

Også tilbakemeldingene fra foreldrene har vært svært positive. Man skulle kanskje ikke tro at ungene var i stand til å utføre denne type oppgaver, men dersom arbeidet organiseres på den rette måten er det utrolig hva de kan få til.

- De elevene vi har hatt inne så langt har vært oppgaven voksen, og det skal bli spennende å se om ideen kan spre seg videre til andre kommuner i andre deler av landet.