Mangfold i landskapet

Turgåeres oppfatninger og vurderinger av omgivelsene varierer etter om de oppholder seg på en hytte eller om de beveger seg gjennom landskapet.

Publisert
Turgåeres oppfatninger og vurderinger av omgivelsene varierer etter om de oppholder seg på en hytte eller om de beveger seg gjennom landskapet. (Foto: Sebastian Eiter)
Turgåeres oppfatninger og vurderinger av omgivelsene varierer etter om de oppholder seg på en hytte eller om de beveger seg gjennom landskapet. (Foto: Sebastian Eiter)

– Brukere setter pris på annet, og på flere ting enn vitenskapsfolk, grunneiere setter pris på annet enn besøkende, og besøkende på ulike ting avhengig av om de for eksempel oppholder seg på et sted eller beveger seg gjennom området, sier forsker Sebastian Eiter ved Skog og landskap.

Og han fortsetter med å si at mangfold er mest viktig når folk er «på farten».

Eiter har gjennomført en studie der han har kartlagt hva arealet er dekket med, og spurt folk hvordan de bruker disse arealene. Folks preferanser for arealbruk knyttes så til kategoriene brukt under kartleggingen av arealdekningen.

– Folks preferanser og antipatier under ulike former for bruk av arealer kan knyttes til omtrent halvparten av arealdekningskategoriene, sier Eiter.

Myrete områder kan brukes som eksempel på både preferanse og antipati, avhengig av aktivitet: sanking av multer setter folk stor pris på, mens det å måtte krysse områdene på stier i regnværsperioder ikke faller i smak.

Europeisk forpliktelse

Den europeiske landskapskonvensjonen forplikter sine kontraktsparter til å etablere prosedyrer for offentlighetens medvirkning i landskapsvern og -forvaltning. Utviklingen av slike prosedyrer innebærer en rekke utfordringer.

Eiter forklarer at en av utfordringene ligger i definisjonen av landskap som et område «slik folk oppfatter det». Offentligheten er bredt sammensatt, og oppfatninger av fysiske omgivelser varierer betraktelig.

Opprettholdelse av et stølspreg i landskapet er avhengig blant annet av drift på tilhørende gårder i lavlandet. (Foto: Sebastian Eiter)
Opprettholdelse av et stølspreg i landskapet er avhengig blant annet av drift på tilhørende gårder i lavlandet. (Foto: Sebastian Eiter)

Han betrakter menneskers aktiviteter i landskapet, eller arealbruken, som et samlet uttrykk for de fysiske omgivelsene som er felles for alle brukere, og for enkeltpersoners eller gruppers oppfatning av disse omgivelsene.

Innsats og tiltak

– Når det gjelder vern og forvaltning, er det store forskjeller på hvor mye innsats og hva slags tiltak vedlikeholdet av verdiene som folk oppfatter i landskapet, krever, sier Eiter.

Spekteret omfatter naturlige vegetasjonstyper og landskapselementer, uønskete elementer som kan utelukkes gjennom forbud, og landskapets stølspreg som ikke minst er avhengig av jordbrukets utvikling på gårdene i lavlandet.

Eiter mener at funnene i denne studien er viktig kunnskap for valg av tiltak og prioritering av ressurser for en bærekraftig forvaltning av landskapsdiversiteten.

– Fjellet er for øvrig et godt egnet laboratorium for metodeutprøving i og med at arealbruksinteressene og antall brukere av området er forholdsvis begrenset, avslutter han.

Bakgrunn:

Sebastian Eiter gjennomførte denne studien som en del av hans doktorgradsstudium i geografi ved Universitetet i Bergen. Feltarbeidet ble gjennomført i og ved Stølsheimen landskapsvernområde, fjellet på grensen mellom Hordaland og Sogn og Fjordane.

Referanse:

Sebastian Eiter: Landscape as an area perceived through activity: Implications for diversity management and conservation, Landscape Research, Volume 35, Issue 3 June 2010 , pages 339–359, doi: 10.1080/01426391003746531.