Dette er hovedkonklusjonen fra prosjektet “Bærekraftig bruk av utmark til husdyrbeiting: Økologiske effekter av sauebeiting i høyfjellet”. Forskerne bak prosjektet vil nå følge opp med utvikling av beitetrykkskart.

Målsettingen for prosjektet har vært å klarlegge mer presist en del av de konsekvenser sauebeiting har på vegetasjon, smågnagere og virvelløse dyr i fjellet i Sør-Norge.

Prosjektet har vært en del av Forskningsrådets program “Landskap i endring”. Biologisk institutt ved Universitetet i Oslo har vært ansvarlig, men prosjektet er gjennomført i samarbeid med NTNU. Nå foreligger rapporten.

Eksperimentene

Hoveddelen av prosjektet har vært et storskala (2,7 kvadratkilometer) innhegningseksperiment i Hol, Buskerud.

Hegnet har vært delt i ni mindre deler der det har vært beiting av “høy tetthet av sau” (80 sau per kvadratkilometer beitbart areal) i tre av delinnhegningene og “lav tetthet av sau” (25 sau per kvadratkilometer) i tre hegn, mens tre hegn var kontrollområder uten sau.

Forsøket ble startet for fullt i 2002, og har altså pågått i tre år, som er relativt kort tidslinje i et økologisk eksperiment.

Habitatet i Hol er relativt “normalt” rikt for fjellområdene i Sør-Norge, og antas å være representativt for store deler av for eksempel Hardangervidda. Det har også blitt gjennomført et mindre utestengelses-eksperiment i det svært næringsfattige fjellområdet i Setesdal-Vesthei.

Effekter av sauebeite

I henhold til rapporten er det ingen tvil om at sau på utmarksbeite påvirker fjelløkosystemet med den driftsform vi har i dag. Med dette prosjektet er det tatt et skritt på veien for å forstå mer presist hvilke effekter sau på fjellbeite har på planter, smågnagere og virvelløse dyr.

Tidligere studier har ofte sammenliknet “beitede” og “ikke beitede” områder, uten at man har angitt hvor stort beitetrykket er. Dette prosjektet viser at en gradering av beiteeffekter avhengig av beitetrykk er særlig viktig fordi:

(1) Rekruttering av urter var lavere ved høy tetthet sammenlignet med middels tetthet av sau og ikke-beitet kontrollområde.

(2) Det var stor forskjell på effekten av høy og lav tetthet av sau på vekstraten i bestanden av markmus.

(3) Det var forskjeller mellom billearter om de responderte negativt ved lav tetthet av sau eller først ved høy tetthet av sau.

Rapporten reiser tvil om det som kalles “trofiske kaskade-effekter”, altså at dersom det kan påvises en effekt på plantene, kan det automatisk spores eller antas effekter videre for plantespisere og siden for rovdyr.

Mye av argumentasjonen og debatten omkring sauebeiting i Norge har tatt kaskade-effekter for gitt. I disse eksperimentene fant forskerne avvik fra dette når det gjelder forholdet mellom plantespisende biller og “rovdyr-biller”.

De mener at man bør være forsiktig med å forutsette effekter på et trofisk nivå uten nærmere undersøkelser. Forskerne peker også på at områdets beitehistorie er avgjørende. En del økosystemer er allerede endret ved beiting, og tåler derfor beiting bedre eller dårligere.

Praktiske redskaper for forvaltere

Diskusjonen om hvordan vi skal unngå overbeiting må etter hvert bli mer objektiv. Kunnskap om spesifikke økologiske effekter må knyttes til beitetrykket av sau (tetthet relativt til beiteressurser).

Det er da sentralt å innse at de samme tettheter av sau kan gi et annet beitetrykk i områder med høyere eller lavere produktivitet, framgår det av rapporten fra dette prosjektet.

Det viktigste middelet en forvalter har til å regulere beitetrykket er som regel å regulere tettheten av beitedyr. Beitetrykket avgjøres også av hvor lang beitesesongen er. Å endre lengden på beitesesongen kan være en mindre kontroversiell måte å endre beitetrykket på.

Nå er hovedutfordringen for forskerne bak dette prosjektet å få testet ut resultater fra et småskala økologiske forsøk i en større skala (beitelagsnivå), ved at forvaltningen kan ta resultatene i bruk. Da må forvaltere få et praktisk redskap for evt. å gå inn med reguleringer i områder som peker seg ut med høyt beitetrykk.

Som en oppfølging tar forskerne derfor sikte på å koble informasjon om tetthet av sau med ressursgrunnlagskart, slik at de kan tilby grove beitetrykkskarter for fjellområdene i Setesdal Vesthei og Ryfylkeheiene og Hardangervidda. Kartene vil bli utarbeidet i samarbeid med NIJOS på Ås.