Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.

Noen av de intervjuede i en ny studie beskrev ventingen som en verre straff enn selve soningen. Det handler om uforutsigbarheten ved systemet, forklarer Kristian Mjåland, forsker ved Universitetet i Agder (UiA) og University of Cambridge i England. (Illustrasjonsfoto: Fure / Shutterstock / NTB scanpix)
Noen av de intervjuede i en ny studie beskrev ventingen som en verre straff enn selve soningen. Det handler om uforutsigbarheten ved systemet, forklarer Kristian Mjåland, forsker ved Universitetet i Agder (UiA) og University of Cambridge i England. (Illustrasjonsfoto: Fure / Shutterstock / NTB scanpix)

Soningskø kan oppleves som verre enn fengsel

Ventetiden fra dom til soning får stor betydning for livet til den domfelte, viser resultatene fra et stort forskningsprosjekt på norsk og britisk kriminalomsorg.

Publisert

Den nordiske tilnærmingen til straff blir ofte beskrevet av internasjonale fengselsforskere som human.

De som har fått en dom, får vente på å sone straffen sin ute i samfunnet, heller enn at fengslene fylles over kapasitet. De nordiske landene er også kjent for å ha et lavere straffenivå enn mange andre land. Av alle som blir løslatt i løpet av ett år, har flertallet sonet mindre enn tre måneder i fengsel.

– Korte straffer blir ofte trukket frem som et humant trekk, men vi ser at mange venter lenger i soningskø enn de sitter i fengsel. Mange sier at ventingen var et hardere element av straffen enn selve soningen. Det reiser noen spørsmål om de formelt sett korte straffene i Norge egentlig er så korte.

Det sier Kristian Mjåland, forsker ved Universitetet i Agder (UiA) og University of Cambridge i England. Han er en av forskerne bak en ny studie på norske soningskøer.

Ingen forskning på soningskø

I studien har forskerne basert seg på over 200 intervjuer av innsatte i syv norske fengsler.

Soningskø defineres som ventetid mellom rettskraftig dom og straff på over to måneder.

Kristian Mjåland er førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og sosialt arbeid ved Universitetet i Agder. (Foto: UiA)
Kristian Mjåland er førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og sosialt arbeid ved Universitetet i Agder. (Foto: UiA)

– Vi har hatt soningskø i Norge i tre-fire tiår. Akkurat nå er køen historisk lav, men den har vært med oss lenge. Likevel er det ingen forskning på hvordan det oppleves å vente i soningskø, sier Mjåland.

Mjåland og kollegaene anså det heller ikke som særlig viktig i starten. Men da de intervjuet fangene like etter fengsling, var det klart at ventetiden hadde vært en svært viktig del av opplevelsen deres. Å vente på å sone kan ha betydning for hvordan fengselsstraffen oppleves, og for hvilken rolle soningen kan ha for livet til den dømte etter løslatelsen.

Opplever at straffen starter i soningskøen

På den ene siden gir ventetiden før soning en mulighet til å forberede seg på det som venter. Noen jobber så mye overtid som mulig for å minske de økonomiske konsekvensene av en soning. Andre tilbringer tid med familien.

– En av dem vi intervjuet tok med sønnen på biltur for å vise fengselet hvor han skulle sone. En annen som skulle inn til soning i desember, feiret julaften med familien den 24. november. I tilfeller som dette hjalp utsettelsen dem å beholde de positive relasjonene sine også etter soningen, sier Mjåland.

Majoriteten av dem som satt i soningskø beskrev likevel at livet var satt på vent fra dommen var rettskraftig.

– Flere beskrev det som om soningen begynte allerede i soningskøen. Mange unngikk å søke jobb, og følte at det eneste de kunne gjøre var å redusere livet til et minimum mens de ventet på innkallingen til soning, sier Mjåland.

Noen av de intervjuede beskrev ventingen som en verre straff enn selve soningen. Det handler om uforutsigbarheten ved systemet, mener Mjåland.

– Om du får en dom og vet at du skal sone seks måneder i fengsel, kan du forholde deg til det. Men når du ikke vet om du skal vente i en måned eller ett år på å sone straffen, er det lett å våkne hver dag med tanken på om dette er dagen da brevet kommer i postkassen, sier Mjåland.

Flere av de intervjuede beskriver hvordan de dro til fengselet med en følelse av lettelse over at soningen endelig var i gang.

Den vitenskapelige artikkelen er inne til publisering i British Journal of Criminology.

FAKTA OM PROSJEKTET

  • Kristian Mjåland er en av deltakerne i prosjektet Penal policymaking and the prisoner experience: a comparative analysis.
  • Det femårige prosjektet startet i september 2015, og ledes av Dr Ben Crewe ved University of Cambridge.
  • Prosjektet har fått rundt to millioner euro gjennom et Consolidator Grant fra Det europeiske forskningsrådet.
  • Prosjektet skal studere kvinners og seksualovergrepdømtes opplevelse av fengsler; soningsforholdene i høysikkerhetsfengsler; hva som former fengselspolitikken i de to landene; og i en oppfølgingsstudie følges fanger fra innsettelsen til tre måneder etter endt soning.
  • Prosjektet gjennomføres i England, Wales og Norge.