Gjør du feil i samsvarsbøyning, kan det slå uheldig ut for deg. Det hindrer ikke kommunikasjonen, men det er en tydelig markør på sosial status, sier forsker. (Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB scanpix)
Gjør du feil i samsvarsbøyning, kan det slå uheldig ut for deg. Det hindrer ikke kommunikasjonen, men det er en tydelig markør på sosial status, sier forsker. (Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB scanpix)

Denne engelsk-feilen er det mange elever som gjør

Norske elever gjør en grammatisk feil som har gått under radaren til forskere – helt til nå.

Publisert

Nordmenn er generelt gode i engelsk. De fleste av oss klarer å gjøre oss forstått i utlandet. Vi kommer også høyt oppe på listen når språkkunnskaper måles i ikke-engelsktalende land.

Noen ganger er dette likevel ikke nok. Om du for eksempel søker en internasjonal jobb, må du også ha grammatikken på plass. Da kan det være smart å ha kontroll på samsvarsbøyningen mellom subjekt og verbal – I work, she works – og det er her vi kommer til kort, ifølge Lenka Garshol.

– Skriver du engelsk med feil i samsvarsbøyningen, kan det slå uheldig ut for deg. Det hindrer ikke kommunikasjonen, men det er en tydelig markør på sosial status, sier hun.

Garshol disputerte nylig for doktorgraden ved Universitetet i Agder, om nettopp samsvarsbøyning.

En utbredt feil

I 2014 hadde Garshol praksis i videregående skole som del av utdanningen. Da merket hun at de fleste elevene gjorde en feil som ikke var nevnt i forskningslitteraturen.

De fleste som lærer engelsk vil droppe s-en i samsvarsbøyningen på engelsk fullstendig, og si «she work». Norske elever bruker den for ofte. Resultatet er ugrammatiske setninger som I works og we works.

Lenka Garshol disputerte nylig. (Foto: UiA)
Lenka Garshol disputerte nylig. (Foto: UiA)

– Det burde være lettere for hjernen å droppe regelen om å legge til en «s», enn å overprodusere den, sier Garshol.

Garshol ønsket å finne ut om observasjonene var tilfeldige, eller om det var en typisk feil for norsktalende engelskbrukere. Tekster fra nærmere 200 elever på norske videregående skoler, viste at denne typen feil utgjør 50 prosent av alle samsvarsfeilene elevene gjør i presens.

Lyder likt

Garshol tror norske elever bruker s-en på samme måte som r-en i presens på norsk: Jeg jobber.

En annen feil innen samsvarsbøyning er at elever ofte roter det til med hjelpeverbet be (å være): I am, you are, he is.

– Det burde være mer vanlig å bruke is eller was i de fleste tilfeller. Nyhets-, historie- og fiksjonstekstene elevene leser er gjerne i tredjeperson, the president is. Men elevene bruker are og were feil oftere enn is og was, sier Garshol.

Hun mener dette handler om likhet med norske ord. Are og er har tilnærmet lik uttale, og det samme gjelder var og were.

Dårlige på grammatikk

Selv om nordmenn kan gjøre seg godt forstått på engelsk, mener Garshol at kunnskapen elevene har om grammatikk er ofte ikke god nok.

– Kommunikasjon har stor plass i læreplanen. Kunnskapen om å kunne beskrive og forklare engelsk som språksystem er ikke så sterkt til stede som den burde være. Mange lærere gruer seg til å lære bort grammatikk fordi det oppfattes som vanskelig, sier hun.

Garshol har utviklet et nettbasert kurs i engelsk grammatikk tilpasset pensum i første året av videregående skole. Dette er tilgjengelig for lærere på nett, og er en del av doktorgradsarbeidet hennes.

Selve kurset er basert på metoden «omvendt undervisning». Vanligvis forklarer læreren ting for elevene på skolen, før elevene gjør oppgaver i klasserommet og lekser hjemme. Dermed er elevene på egen hånd når de skal ta i bruk den nye kunnskapen.

I omvendt undervisning ser elevene tavleundervisningen på video hjemme, og gjør enkle oppgaver. Det vanskelige arbeidet med å skape forståelse gjør de på skolen, hvor de kan få hjelp.

– Tiden på skolen brukes ikke til tavleundervisning, men kan brukes på oppgaver som øker forståelsen av pensum, forklarer Garshol.

Hun ønsker å forske mer på denne typen undervisning i tiden fremover. I tillegg ønsker hun å gjøre eksperimenter for å teste om elevene egentlig mestrer samsvarsbøyning, men bare glipper på det i daglig bruk.

Referanse:

Garshol, L.: I just doesn´t know. Agreement errors in English texts by Norwegian L2 learners: Causes and remedies. Doktoravhandling ved Universitetet i Agder. (2019)