I fengslet med trange rammer og mange begrensninger, blir klærne viktig for mange innsatte. Klærne forteller noe om hvem du er og hva du står for. (Foto: Idun Haugan/NTNU)

Innsatte bruker egne klær for å motvirke fengslets kontroll

Med egne klær viser de innsatte fram hvem de er, men de får ikke kle seg helt som de vil.

Det rasler hyppig i nøkkelknippet til fengselsbetjenten. Mange dører skal låses opp og låses igjen på vei inn i Tunga fengsel i Trondheim. Sikkerhetskontrollen ved inngangsområdet går flyplasskontroll en høy gang.

Store åpne gårdsplasser og plener strekker seg ut mellom husene. Men få folk er å se. I høysikkerhetsfengslet Tunga er de fleste låst inne mesteparten av tiden.

Som innsatt mister du ikke bare friheten, men den sosiale kontrollen er også streng.

Tilværelsen er monoton med lite rom for egne valg. De innsatte har få muligheter og arenaer til å uttrykke sin egen identitet, bortsett fra gjennom hva de har på seg.

Thea Kolloen har i sitt mastergradsprosjekt i sosiologi ved NTNU studert hvordan innsatte bruker klær til å uttrykke egen identitet og tilhørighet i en fengselshverdag med begrensede rammer.

Klær er en av ganske få virkemidler for å befeste sin identitet og motvirker fengslets kontroll.

– Det å kle opp sin egen kropp blir å ta tilbake noe av makta over seg selv, sier Kolloen.

– Jeg har sett på hvordan fengsel påvirker de innsattes identitet og hvordan de møter den sosiale kontrollen i fengselet. I studien har jeg sett på hvordan identitet skapes, både av omgivelsene og av den innsatte selv.

– De innsatte møter fengselets makt på forskjellige måter, sier hun.

Noen resignerte, mens andre ville skape sin egen identitet som en reaksjon på den makten som utøves i fengslet.

Mange klesforbud i fengslet

For mange innsatte betyr klærne normalitet og link til livet før og etter soning – og avstand til det som fengslet representerer. Men det er mange begrensninger i fengslets kleskodeks .

– Selv om fengslet tillater egne klær, legges det store føringer for hva som er lov til å ta med seg av private klær og effekter. Blant annet kan de innsatte kun ha et visst antall plagg på cellen. Dette bunner i sikkerhetsregler knyttet til brannfare og til at cella skal være relativt oversiktlig ved ransaking, sier Kolloen.

Det er også forbud mot klær med symboler som kan skape frykt eller som viser ringeakt. Dette er blant annet nazi-symboler, hodeskaller og symboler knyttet til MC-klubber som Hells Angels. Symboler som fremmer noe kriminelt som for eksempel cannabis, er også forbudt.

Det er heller ikke lov til å farge håret eller å ta tatoveringer i fengslet. Tatoveringer som anses som provoserende, skal dekkes til med klær.

«Jeg føler jo ikke at jeg får ha identiteten min her inne, for det er jo mange ganger de sier at jeg ikke får ha klærne mine fordi folk kan bli støtt eller at folk kan bli redd. Det synes jeg er helt latterlig.»

Det sier en av dem hun intervjuet.

En annen av innsatte er med i en klubb som fengslet ikke tillater å bruke symboler for.

– For ham var det viktig å uttrykke sin tilhørighet til klubben og til vennegjengen. Han brukte derfor klær som for ham uttrykker dette, uten at de inneholder de forbudte symbolene, sier Kolloen.

«Jeg bruker bare svart. Det er klubbfargen.»

– Han sa at klærne gir en god selvfølelse fordi de markerer noe som betyr mye for ham.

Klærne hans symboliserer dessuten en ulovlig klubb. Slik bidrar de til at han opplever å være seg selv også under soningen.

Startpakke med fengselsklær

Når de innsatte starter soningen, får de en slags startpakke med fengselsklær. Den inneholder rød joggebukse, t-skjorter i ulike farger, sokker og truser.

– Fengelstrusa var det helt uaktuelt for dem å bruke. Den opplevde de som krenkende, ydmykende og som svært lite maskulint.

Mange tok også avstand fra den røde fengselsbuksa, men her var det noen klare skiller.

Enkelte syntes den var kurant å bruke når de var på jobb i fengslet. Her var buksa en slags jobbuniform, som man også finner i mange jobber utenfor fengslet. Det virker normalt. Ved å bruke fengselsbuksa på jobb sparte de også slitasje på sine egne klær.

Dongeribukse er det som oppfattes mest normalt og er det de innsatte helst har på seg når de får besøk.

Bukse skiller utenlandske og norske

Det mest markante skillet når det gjelder fengselsbuksa, var mellom utenlandske og norske innsatte. De utenlandske brukte den røde buksa mye.

– Det har trolig sammenheng med økonomi, ressurser og at de ofte har lite nettverk eller ingen familie utenfor murene som kan hjelpe dem med klær, sier Kolloen.

I fengslet er det to måter å skaffe seg klær på. Enten at noen utenfra tar med klær til deg eller at du bestiller på nettet via en egen katalog for klær som er tillatt i fengsel.

Klær som bringes inn i fengslet, gjennomgår streng kontroll. På tøylageret sjekker de at plaggene er innenfor regelverket.

Ifølge de innsatte finnes det en måte å omgå den strenge kontrollen på. Hvis du er blant de som får være ute på permisjon, kan du komme tilbake iført nye klær. Her er ikke kontrollen like streng som når klærne sendes via tøylageret.

Når livet står på vent

Mens en gruppe innsatte var svært opptatt av klærne som identitetsmarkør, var det andre som ikke brydde seg om å vise noen form for identitet gjennom klær.

De hadde resignert eller de «sparte» på identiteten sin til de var ferdig med soningen. De fortalte at livet sto på vent mens de satt inne, og at de distanserte seg ved å nettopp unngå å vise for mye av seg selv.

– Det kan tolkes som en form for å ta avstand fra her og nå. De innsatte sa at de som ikke brydde seg om å vise sin identitet gjennom klær, var særlig de som sonet lange dommer, sier Kolloen.

«Jeg prøver bare å unngå klær med spesiell betydning, så jeg har noe å se frem til når jeg kommer ut. Jeg tar det som en bonus, jeg vil bare sone og bli ferdig», sier en av de som ble intervjuet i studien.

Alltid vært fascinert av fengselet

Klær er lite utforsket i norsk fengselsforskning. Kolloens studie skiller seg fra andre fengselsstudier ved at den setter den innsattes egen identitet i sentrum, basert på klærs betydning for makt og frihet.

Thea Kolloen har alltid vært fascinert av fengslet.

– Det er en liten skjult verden adskilt fra samfunnet som jeg ønsket å vite mer om. Jeg er også interessert i marginaliserte grupper og deres tilknytning til samfunnet.

Hun hadde noen forestillinger om hvordan det ville være å møte de innsatte.

– Det var utrolig mange låste dører jeg måtte gjennom før jeg kom til besøksrommet, fordi det er et høyrisikofengsel. Jeg hadde nok noen fordommer om hvem jeg kom til å møte og ble overrasket over hvor hyggelige og trygge møtene med de innsatte var.

Forskningen blir til bok

Studien til Thea Kolloen utgjør ett av kapitlene i den nylig lanserte boka Fengslende sosiologi: Makt, straff og identitet i Trondheims fengsler.

Boka inneholder vitenskapelige, fagfellevurderte kapitler om fengsler som sosialt fenomen, både som del av og som et uttrykk for samfunnet. Kapitlene er skrevet av tidligere masterstudenter og forskere, de fleste ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU.

Redaktører er Johan Fredrik Rye, professor i sosiologi ved NTNU og Ingrid Rindal Lundeberg ved Uni Research Rokkansenteret.

Nyttig å gjøre forskningen tilgjengelig

Johan Fredrik Rye, redaktør og veileder, sier at utgangspunktet for forskningen og boka, var at sosiologistudenter ved NTNU ønsket å bruke fengslet som case i sine studier.

– På en tilfeldig dag sitter det drøyt 3600 i fengsel i Norge, og vi trenger mer kunnskap om dem og om hva som skjer i fengslet. Vi har hele tiden prøvd å fokusere mest på de innsattes perspektiver, som er en typisk sosiologisk innfallsvinkel, sier Rye.

– Vi ville slippe til orde de som er nederst på rangstigen, de som er fengslet. Hvordan oppleves det, hvordan får du til å skape deg et liv innenfor en sånn ramme hvor du er stemplet som uønsket i samfunnet? Med denne boka ønsket vi å samle forskningen som er gjort på dette og gjøre den tilgjengelig, fortsetter han.

Kriminalomsorgen region nord har vært svært involvert i prosjektet og har lagt til rette for forskningen.

– Det er både skjerpende og smigrende at studenter og forskere ønsker å se nærmere på vår etat. Og det å samle den kunnskapen i en bok, gjør at den blir tilgjengelig, både for oss i kriminalomsorgen og for samfunnet for øvrig. Det er bra. Dette er smale områder i samfunnet, men spennende og nyttig kunnskap for oss, sier seniorrådgiver Marit Wangsholm i kriminalomsorgen region nord.

Referanse:

Rye, J.F. og Lundeberg, I.R. (red.): Fengslende sosiologi: Makt, straff og identitet i Trondheims fengsler. Nordic Open Access Scholarly Publishing. (2018) https://doi.org/10.23865/noasp.41

Powered by Labrador CMS