Forsker mener det er viktig at barn får besøke faren sin i fengsel, men at forholdene må legges til rette for det. – Jeg kjenner til at barn har opplevd det som vondt og belastende å besøke far i fengsel, fordi forholdene har vært så dårlig tilrettelagt, sier han. (Illustrasjonsfoto: valbar / Shutterstock / NTB scanpix)
Forsker mener det er viktig at barn får besøke faren sin i fengsel, men at forholdene må legges til rette for det. – Jeg kjenner til at barn har opplevd det som vondt og belastende å besøke far i fengsel, fordi forholdene har vært så dårlig tilrettelagt, sier han. (Illustrasjonsfoto: valbar / Shutterstock / NTB scanpix)

Pappakurs gir innsatte nye perspektiver

Å bli opptatt av papparollen kan gi fedre i fengsel lyst til å bli lovlydige. Det mener forsker som har intervjuet innsatte kursdeltakere.

Publisert

I samarbeid med Kilden kjønnsforskning.no

Artikkelen er utgitt av et uavhengig nyhetsmagasin som utgis av Kilden kjønnsforskning.no

Forskningen

Gunnar Vold Hansen er dosent ved Høgskolen i Østfold, avdeling for helse- og sosialfag.

Han har intervjuet fedre som har blitt kurset i papparollen i tre norske fengsler. Forespørsel om å delta i studien ble sendt til alle norske fengsler, men kun tre av fengslene hadde planlagt å tilby programmet «Pappa i fengsel» til sine innsatte i den aktuelle perioden.

Studien hadde 16 deltakere, som ble intervjuet før, under og et halvt år etter at de deltok i programmet.

«Jeg ser hvor mye du går glipp av, ungene er jo egentlig nummer én. Jeg vil ikke at de skal gå gjennom det en gang til.»

Sitatet er hentet fra et intervju forsker Gunnar Vold Hansen har gjort med en far som deltok i et pappa-opplæringsprogram for fedre i fengsel.

– Tilbakemeldingen fra de innsatte viste at de opplevde å bli styrket i farsrollen og fikk nye perspektiver av å delta på kurset, forteller han.

Bakgrunnen for kurset er todelt. Forskning viser at sjansen for å leve et lovlydig liv etter avsluttet soning, er større dersom den innsatte opprettholder kontakten med familien under fengselsoppholdet. I tillegg vet man at barn av fedre i fengsel er særlig utsatte på en rekke områder.

– Noen blir mobbet og en del får atferdsproblemer. At far sitter i fengsel kan få store økonomiske konsekvenser for familien, noe som også rammer barna, sier Hansen.

– Mange barn av fedre i fengsel har det vondt, men blir ikke sett fordi problemet er så tabubelagt at de ikke tør å snakke om det.

Målet med kurset er å styrke fedre i fengsel i papparollen, og bidra til å opprettholde og styrke kontakten mellom fedre og barna mens far sitter i fengsel.

På besøk

Gunnar Vold Hansen har forsket på fedre i fengsel. (Foto: HiOF)
Gunnar Vold Hansen har forsket på fedre i fengsel. (Foto: HiOF)

– Er det bare positivt for barna å ha kontakt med far i fengsel?

– Nei, det kan også være negativt. Jeg kjenner til at barn har opplevd det som vondt og belastende å besøke far i fengsel, fordi forholdene har vært så dårlig tilrettelagt, sier Hansen.

– Det er ofte strenge besøksregler. Barna kan for eksempel bli nektet å ta med en ny leke inn, som de kanskje har gledet seg til å vise pappa.

Hansen mener likevel det er viktig at barna får komme på besøk, men at forholdene må legges til rette for det.

En del av barna har fått sin forestilling om fengsler gjennom amerikanske filmer.

– Omgivelsene for besøkende i fengsel varierer veldig fra sted til sted. Men de fleste norske fengsler har en jobb å gjøre når det kommer til tilrettelegging for bedre kommunikasjon mellom innsatte og barna deres. For eksempel ved å ta i bruk Skype, sier han.

– Noen steder kan besøksrommet være svært lite. Det kan fort bli for trangt med besøk av hele familien, unger krever mer plass enn som så.

Hansen tror mange barn blir skremt fordi de ikke vet hvordan det ser ut i norske fengsler.

– En del av barna har fått sin forestilling om fengsler gjennom amerikanske filmer, noe som forsterker redselen når deres egen far settes i fengsel, sier han.

– Noen barn opplever også lettelse når far kommer i fengsel, fordi da vet de hvor de har ham. Men dette gjelder særlig barn fra hjem med mye rus og vold.

Tegner nettverkskart

Når det gjaldt deltakerne i programmet var det stor variasjon, både i egen alder, barnas alder og i hvilken grad de hadde kontakt med dem.

– Noen hadde jevnlig kontakt med barna sine, mens andre ikke hadde sett dem på lang tid, forteller Hansen.

Programmet består av en rekke elementer. Deltakerne får blant annet innføring i nettverkskart, kommunikasjon, barns utvikling, rolleteori, barns helse og rettigheter, og offentlige tjenestetilbud.

– Denne kunnskapen skal gjøre at de gradvis lærer mer om papparollen.

Hansen trekker frem nettverkskart som en av tingene deltakerne har gitt særlig positive tilbakemeldinger om. Deltakerne får i oppdrag å plassere seg selv på et kart med sitt øvrige sosiale nettverk. Deretter blir de bedt om å snakke om hvilke relasjoner de har hatt i oppveksten, og hva det har gjort med dem.

– Mange får endret syn på sitt eget nettverk av denne øvelsen. De blir gjort oppmerksomme på hvem de har rundt seg og oppdager at de har flere ressurser enn de trodde. Enkelte blir motivert til å gjenoppta kontakten med gamle kjente.

Blir bedre lyttere

Kommunikasjon er en annen viktig del av programmet. Hansen forteller at mange mener de blir bedre til å kommunisere, både med barna sine og mødrene deres.

– Noen kommer hjem fra perm og kan fortelle at samboeren har gitt dem gode tilbakemeldinger. De får beskjed om at de har forandret seg og er blitt bedre til å lytte.

Rammen om programmet, det pedagogiske opplegget er også viktig, ifølge Hansen.

– Programlederne er opptatt av at deltakerne skal medvirke, bli med å problematisere ting og komme med egne forslag til hvordan situasjoner kan løse ved hjelp av kommunikasjon, forteller han.

– Argumenter som «skulle hatt bank» blir fort slått ned på av de andre deltakerne.

Hansen mener at de som tar kurset, endrer holdninger, ved å fokusere på en annen side av seg selv enn at de er kriminelle, mens de sitter i fengsel.

– Det å snakke om barn gir dem et annet perspektiv på tilværelsen, sier han.

Ikke dokumentert

Undersøkelsen viste også at mange av deltakerne var desillusjonerte et halvt år etter kurset.

– De var frustrerte fordi de ikke fikk oppfølging. Mange opplevde at kurset ga dem nye tanker og perspektiver, men at det føltes bortkastet når dette ikke ble fulgt opp etter at kurset var avsluttet.

Hansen kan ikke si noe om hvorvidt programmet har hatt reell effekt, fordi de ikke har fulgt opp deltakerne etter at de kom ut av fengselet.

– Det er vanskelig å måle effekten av et slikt kurs, fordi det er så mange faktorer som spiller inn på hvordan de innsatte takler tilværelsen og familielivet utenfor murene, sier han.

– Helheten i tilbudet er det avgjørende, og her spiller både nettverket, tilbudet i fengselet og forholdet til familien inn.

Hansen konkluderer likevel med at programmet har en rekke positive virkninger, men at det ikke bidrar til å løse problemene familien møter mens pappa soner.

– Hvis man skal gjøre noe for barna til de innsatte, må man gjøre mye mer enn at pappa får gå på kurs i 3–8 uker, understreker Hansen.

Må gagne barnet

Anne-Marthe Solheim Skar mener det er viktig å opprettholde nære bånd til familien under soning. (Foto: UiO)
Anne-Marthe Solheim Skar mener det er viktig å opprettholde nære bånd til familien under soning. (Foto: UiO)

Ane-Marthe Solheim Skar, postdoktor ved psykologisk institutt på Universitetet i Oslo, sier det er bred enighet om at det er viktig for innsatte fedre å beholde nære bånd til familien under soning.

– Et godt forhold til familien har positiv effekt, både på den innsattes psykiske helse og med tanke på muligheten til å reintegreres i familien etter løslatelse.

Hun viser til at fengselskulturen ofte er preget av «harde verdier» som er lite forenlig med foreldrerollen.

– Forskning tyder på at foreldreveiledning i fengsel vektlegger mykere verdier gjennom å støtte opp under farsrollen. Temaer som ofte diskuteres i foreldreveiledning, er derfor barns utvikling og behov, hvordan vise omsorg og kjærlighet, kommunikasjon, grensesetting, skyld og skam knyttet til fengslingen, og hvordan man kan følge opp barnet fra fengsel, sier Skar.

– Når det gjelder barnet, så tyder forskningen på at barn generelt kan ha godt av å vite, både hvorfor forelderen er i fengsel og hvordan hen har det i fengsel. Ved foreldreveiledning i fengsel er dette derfor ofte tema: Hvordan snakke med barnet om kriminalitet og straff og hvordan legge til rette for besøk i fengselet, der dette er mulig.

Skar mener det er viktig at barnet og barnets behov og ønsker kommer i første rekke, og at kontakt og samvær bare må skje der dette gagner barnet.

– Dette vil blant avhenge av den innsatte forelderen og barnets relasjon før fengslingen, og hvorvidt barnet har blitt utsatt for overgrep fra den innsatte forelderen, og på forelderen eller barnets psykiske helse. 

– Kan det å styrke farsrollen i fengsel få konsekvenser for mennenes liv etter soning?

– Ja. Forskning tyder på at det å styrke familierelasjoner og foreldrerollen er viktig med tanke på sosial tilpasning etter endt soning. Det å styrke foreldrerollen vil også kunne få konsekvenser for barnas oppvekstsvilkår og vil kunne bidra til å forebygge psykiske problemer og sosial mistilpasning hos barna.

Kilder:

Gunnar Vold Hansen: Pappaopplæring i fengsel – økt kompetanse for farsrollen? I Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 3–2016: 232–241.

Gunnar Vold Hansen, Petter A. Arvesen og Trude Tornholm: «Pappa i fengsel – hvordan ivaretas familien?» I Norges Barnevern, 4–2014: 184–195.

Egge, Marit: «De skjulte straffede». Redd Barna 2004.

Denne saken ble først publisert på Kilden kjønnsforskning.no.