Høy korrupsjon skapte gjeldskrisen i Europa

EUs gjeldskrise henger nøye sammen med at det er mye korrupsjon i flere søreuropeiske land.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Korrupsjon er skyld i at EU har havnet i økonomiske problemer. Flere søreuropeiske land er så korrupte at befolkningene ikke vil betale skatt. Det betyr at landene vakler på randen av konkurs. (Foto: Colourbox)

Fakta

Korrupsjon er en fellesbetegnelse for forbrytelser som nepotisme, bestikkelse, underslag og dokumentfalsk, som blir begått av en politiker eller myndighetsperson som misbruker makten sin.

Korrupsjon er en svært stor del av forklaringen på at Europa nå har enorme økonomiske problemer.

– Mye tyder på at den greske krisen henger tett sammen med korrupsjon og de problemene den fører med seg. Det sa den tidligere greske statsministeren til meg, forteller professor Bo Röthstein fra The Quality of Government Institute ved Gøteborgs Universitet.

– Både Hellas og Italia har lav kredittverdighet – de har problemer med å låne penger. Det skyldes høy grad av korrupsjon, sier han.

Röthstein er leder av et nytt stort korrupsjonsprosjekt som har med forskere fra 16 land. EU har gitt åtte millioner euro til å kartlegge problemene.

Fører til færre skattekroner

I Hellas er det vanlig at man betaler svarte penger til offentlig ansatte – for eksempel leger. Det er bare slik man får adgang til den offentlige servicen.

– Derfor er skattefusk blitt en nasjonalsport. Man vil ikke både betale svart og betale skatt. Så da ender det med at man jukser med skatten, sier Bo Röthstein.

– Derfor er det vanskelig for Hellas å få inntekter via skatteseddelen. Det er et voldsomt problem fordi landet har et så stort budsjettunderskudd at ingen tør låne penger til dem. Det er jo risikabelt å låne ut penger til et land som ikke kan finansiere tilbakebetalingen via skatter.

Korrupsjon skaper mistillit

En tidlig del av det store forskningsprosjektet har analysert hvordan et representativt utvalg av EU-borgere forholder seg til skatt og korrupsjon.

– Vi sammenlignet moderat venstreorienterte innbyggere i land med lav korrupsjon – de nordiske landene – med meningsfeller i land som har høy korrupsjon – de søreuropeiske landene.

– Det var bare innbyggerne i de minst korrupte landene som ville betale mer i skatt. I land med høy korrupsjon trodde ikke folk at høyere skatt ville føre til mer velferd, forteller Röthstein.

Danmark er minst korrupt

Verken utenlandske investorer eller egne innbyggere stoler på staten i de korrupte landene. Til syvende og sist betyr det at de minst korrupte landene – som Danmark – klarer seg best gjennom krisen.

Det forteller Mette Frisk Jensen fra Institut for Kultur og Samfund, Aarhus universitet.

– Mengden av korrupsjon har stor betydning for hele samfunnsutviklingen. Derfor er det viktig at vi finner ut hvordan man får utviklet pålitelige institusjoner og en samfunnsorden som skaper mindre korrupsjon.

– For Danmarks vedkommende ble det allerede på 1800-tallet tatt noen viktige skritt i den retningen. Utviklingen innen forvaltningen og rettssystemet i de siste århundrene er antagelig en viktig del av forklaringen på at Danmark i dag er et av verdens minst korrupte land, sier Jensen.

På global plan er korrupsjon, i både offentlig og privat sektor, mer regelen enn unntaket. Det svært lave korrupsjonsnivået i Danmark og de andre skandinaviske landene utgjør et oppsiktsvekkende unntak.

Krever en holdningsendring

Moderat venstreorienterte innbyggere i korrupte land – som Hellas – stoler ikke på at høyere skatter vil føre til mer velferd. Det gjør politiske meningsfeller i Danmark. (Foto: Colourbox)

Det store forskningsprosjektet har bare så vidt kommet i gang. Men Bo Röthstein har noen tanker om hvordan resten av verden kan nå et korrupsjonsnivå som det danske. Det er dette den verdensberømte samfunnsforskeren Francis Fukuyama har formulert som: «The getting to Denmark Problem».

– Politikerne må sende så sterke signaler at alle innbyggerne får en annen innstilling. De fleste som er involvert i korrupsjon, synes det er meningsløst å endre kurs med mindre alle andre også gjør det. Så det handler om å skape en felles holdningsendring, sier Röthstein.

– Men dette er et komplisert problem, og vi kan ikke uten videre skrive ut en enkel resept. Vi vet etter hvert noe, men det er fremdeles for tidlig å gjøre oppfordringene offisielle.

Staten må være troverdig

Den svenske samfunnsforskeren kan imidlertid si noe om hvilke faktorer det er som påvirker korrupsjonsnivået. Det er faktorer som:

  • Utdanning
  • En omfattende velferdsstat
  • Likestilling mellom menn og kvinner

– Det er viktig at staten ikke bare er til for den politiske eliten – men for alle i samfunnet. Derfor må staten skape tillit ved å dele ut offentlige goder. Men problemet biter seg selv i halen: I et korrupt samfunn er det vanskelig å overbevise folk om at de skal betale de skattene slike ting krever, konstaterer Röthstein.

Det store, EU-støttede ANTICORRP-prosjektet kommer til å løpe over de neste fem årene.

Vitenskapelige kilder

Röthstein, Bo. 'Political Corruption and Social Trust: An Experimental Approach'. SAGE Journals

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS