Gernot Peter Doppelhofer, professor i makroøkonomi ved Norges Handelshøyskole (NHH), retter skarp kritikk mot den politiske ledelsen i EU-landene. Han mener

– Europa er i en tilstand hvor krise avler krise.

– Det som begynte som et sjokk i det amerikanske subprime-boligmarkedet gikk over til å bli en bankkrise, som nå er blitt til en krise i statlige økonomier, forklarer Doppelhofer.

Doppelhofer fremmet kritikken i sitt innlegg under NHHs høstkonferanse i Oslo i dag.

Mangler incentiver

Han mener at tvetydig kommunikasjon, som fører til mistillit blant folket til sine politiske ledere, er en av de sentrale årsakene til den krisen vi ser i Europa i dag.

– Nødvendige økonomi- og finanspolitiske beslutninger blir vanskelige å ta fordi politikerne ikke ønsker å bli upopulære blant velgerne sine.

– Derfor velger de heller å pakke inn budskapet og unnlate å fortelle folket hvor dårlig det står til med økonomien i landet, sier Doppelhofer.

Han påpeker videre at eurosamarbeidet hittil har ført til at de hardest rammede landene mangler incentiver til å ta tak i egen situasjon.

– Land som for eksempel Hellas har fått erfare at de andre eurolandene bidrar med økonomiske krisepakker for å redde dem.

– Mange sektorer i Hellas er fortsatt beskyttet fra konkurranse med Europa, hvor et felles marked fortsatt ikke er implementert. I stedet for å åpne markedene sine, ser Hellas at de kan fortsette slik de alltid har gjort fordi hjelpen er nær uansett, forklarer professoren.

Må bli enige

Løsningen, mener Doppelhofer, er tydeligere kommunikasjon og mer handling fra politikernes side.

Dette må de etablere for å vinne tilliten tilbake fra velgerne sine, og på den måten bekjempe selv-forsterkende forventninger om at landene ikke takler problemene.

– Slik situasjonen er nå, snakker de ulike aktørene i eurolandene mot hverandre. Det er ingen samstemt idé om hva man vil. Politikerne må tørre å fortelle folket sannheten om krisens alvorlighet.

– Deretter må aktørene bli enige om hva som skal gjøres, og handling bør implementeres raskt, sier makro-professoren.

Se til Sverige og Irland

Han bruker Sverige som eksempel, og forklarte at den svenske finansministeren har våget å gjøre de nødvendige grepene for å stoppe den dårlige økonomiske utviklingen.

Det, i kombinasjon med et troverdig rammeverk for finanspolitikken, ga Sverige mer fleksibilitet da krisen rammet, mener Doppelhofer.

– Sverige klarte raskt å rydde opp problemer i banksektoren, som igjen førte til økt tillit i finansmarkedene deres. Sveriges Riksbank etablerte tidlig sin troverdighet, og landet kan nå derfor føre en aggressiv pengepolitikk som hjelper med å stabilisere økonomien.

– I tillegg profiterer Sverige på det at de har en fleksibel valutakurs relativ til sine handelspartnere, blant annet i eurosonen, forklarer Doppelhofer.

Han trekker videre fram at Irland også ble svært hardt rammet av finanskrisen, men at også dette landet har maktet å snu situasjonen.

– Hele den irske banksektoren var i krise. Men Irland begynte tidlig å ta noen vanskelige grep for å takle krisen. Det begynner å vise resultater, og utsiktene for Irland ser bedre ut enn for eksempel for Hellas og Spania, sier Doppelhofer.

Vil ha bankunion

Doppelhofer påpekte videre at et enda tettere eurosamarbeid også kan være en viktig løsning dersom man ønsker å fortsette å ha en felles valuta.

Han tror at innføringen av en felles innskuddssikring tyder på at EU går mot en finanspolitisk union, men at dette er omstridt i mange EU-land.

– Slik situasjonen er nå, er flere av medlemslandene skeptiske til et tettere samarbeid fordi de ønsker full bestemmelsesrett over egne banker. Det er imidlertid ikke en god løsning dersom man skal få bukt med krisen.

– Dersom man for eksempel etablerer en bankunion vil man ha et felles organ for å overvåke banksektoren, og hvis nødvendig vil man også ha mulighet til å restrukturere bankene, konkluderer Doppelhofer.