Vitenskapshistorikere har funnet historien om det første dinosaurredet. Det gjorde de ved å undersøke hvordan pengeinteresser har påvirket historiens store vitenskapelige resultater.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Fakta:
Som del av forskningsprosjektet har noen av vitenskapshistorikerne avdekket pengenes innflytelse på den tidlige forskningen i elektrisitet og luftfart.
De har fulgt pengesporet for å undersøke om den viktigste vitenskapelige forskningen foregår i private laboratorier, på universitetene, i industrien – eller helt andre steder.
[gallery:1]Et nytt forskningsprosjekt graver i bakgrunnen til noen av de største vitenskapelige oppdagelsene fra de siste 200 årene.
Prosjektet er ledet av vitenskapshistoriker Peter C. Kjærgaard, professor i evolusjonsstudier ved Aarhus universitet i Danmark. Ved å grave i arkivene kan han følge pengenes vei fra vitenskapsinteresserte personer til det endelige forskningsresultatet.
Han har blant annet kartlagt det innviklede nettet av økonomiske, vitenskapelige og politiske interesser som førte til oppdagelsen av verdens første dinosaurrede.
– Vi har tatt de første skrittene på veien til store, systematiske, historiske undersøkelser av hvordan penger har påvirket produksjonen av vitenskapelig kunnskap. Gjennom hele vitenskapshistorien har forskerne vært avhengige av penger i arbeid og privatliv. Det kan virke som en selvfølge, men det er viktig å forstå at penger påvirker resultatene, sier Kjærgaard.
Apeprosjekt fikk pengene
Vitenskapshistorikerne har så langt publisert fire internasjonale artikler om temaet. Kjærgaard har sett nærmere på historien om hvordan en ekspedisjon på 1920-tallet for første gang fant et helt dinosaurrede med forsteinede egg.
Det har alltid vært penger i vitenskapen. Men først nå er vitenskapshistorikere begynt å undersøke hvordan det påvirket forskningsresultatene gjennom tiden. (Foto: Colourbox)
Det var amerikanske forskere som sto bak. Men i virkeligheten hadde den dyre og ekstravagante ekspedisjonen et helt annet formål: Den skulle finne menneskets opprinnelse.
– Naturhistorisk museum i New York arrangerte en stor ekspedisjon til Gobiørkenen i Mongolia. Det var lett å skaffe penger fra private fond, for målet var oppsiktsvekkende: Forskerne skulle finne restene av the missing link – menneskehetens tidligste stamfar.
– Det ville knytte mennesket sammen med apene og resten av naturen. Ekspedisjonen endte som en enorm fiasko – men også som en suksess, forteller Kjærgaard.
Sensasjon: Verdens første dinosauregg
De amerikanske vitenskapsfolkene ville innta Gobiørkenen i biler. Dermed regnet de med å kunne dekke mye større områder enn ved å bruke kameler.
Problemet var bare at det ikke var noen bensinstasjoner i ødemarken. Dermed måtte det organiseres en enorm kamelkaravane med utallige dunker bensin. Dette gjorde ekspedisjonen både dyrere og langsommere.
Karavanen krysset store deler av den 1,3 millioner kvadratmeter store ørkenen for å nå fram til det området de hadde fått tillatelse til å grave ut. Dessverre var det umulig å finne fossiler fra verken mennesker eller aper der.
– Området var altfor gammelt. Men man fant noe annet: Forsteinede dinosauregg, fint bevart i et rede – og det ble en enorm sensasjon, forteller Kjærgaard.
Avis-sensasjoner gir penger i kassen
Nyheten om dinosaureggene nådde USA og fikk mye spalteplass. Det passet forskerne godt. De ville nemlig ha penger til å fortsette arbeidet. Og de visste at sensasjoner kunne gjøre folk interessert i forskningen.
– Forskerne brukte presseomtale til å samle inn mer penger. De auksjonerte blant annet ut ett av eggene. Det brakte inn mange hundre tusen dollar, forteller Kjærgaard.
– Man hadde en strategi hvor man fikk private personer til å støtte forskningen med mindre beløp – en dollar eller ti dollar. Det ga langt mer inntekter enn selve auksjonen.
Annonse
– Historien om de forsteinede eggene viser at man allerede på 1920-tallet hadde en svært velutviklet innsamlingsstrategi for kostnadskrevende forskning, sier Kjærgaard.
Flere historier på vei
Det skapte store overskrifter – og store summer til forskerne – da en vitenskapelig ekspedisjon for første gang fant et dinosaurrede. For ordens skyld: Bildet er bare en modell. (Foto: BuddaBoy via photopin cc)
Kjærgaard mener jakten på pengene vil avsløre mye mer om hvordan vitenskapsfolk gjennom tiden har kommet fram til de fantastiske oppdagelsene sine. Det vil gi mer kunnskap om hvordan pengeprosessene påvirker både banebrytende forskning og den vitenskapelige hverdagen.
– Forskning er avhengig av penger på alle nivåer. Så når vi følger pengene, får vi en nøkkel til å åpne den svært fargerike og komplekse vitenskapshistorien, sier Kjærgaard.
Ikke undersøkt tidligere
Det kan virke merkelig at ingen har undersøkt dette temaet tidligere.
Penger har nemlig en enorm betydning for hva det blir forsket på. Hvis en forsker ikke klarer å selge inn forskningsprosjektet sitt til et firma eller et fond, blir det ikke noe av.
– Forskning på vitenskapens pengestrømmer kunne føre til en mistanke om at man ikke var politisk nøytral, siden dette har vært marxistenes domene. Derfor har de fleste holdt seg unna.
– Men hvis vi vil forstå vitenskapens rolle og funksjon i samfunnet vårt – og hvordan vitenskapelig kunnskap blir til – må vi følge det kronglete pengesporet, sier Kjærgaard.
