Etter å ha utsatt rotter for mobilstråling i en toårsperiode fant forskerne at noen av hannrottene utviklet sjeldne hjerne- og hjertekreftsvulster. (Illustrasjonsfoto: ibreakstock/Shutterstock/NTB scanpix.)

Rotter kan ha fått kreft av mobilstråling

Det kan være en sammenheng mellom mobilstråling og utvikling av kreft i rotter, antyder en ny studie. Men det er noen problemer med studien, mener forsker.

Forsøket

Rottene ble delt inn etter kjønn i grupper med 90 dyr, plassert i lukkede rom og utsatt for forskjellige typer og grader av mobilstråling.

Der inne var de i ni timer om dagen i to år.

Dyrene ble utsatt for to forskjellige mobilsignaler, GSM (som vi bruker i blant annet Norge og Danmark) og CDMA, og fire forskjellige grader av stråling observert i watt per kilogram kroppsvekt (w/kilo). Det var henholdsvis 0 w/kg (ingen stråling), 1,5 w/kg, 3 w/kg og 6 w/kg.

Sistnevnte betegnes også som SAR-verdi, og i EU bør mobiltelefoner ha en SAR-verdi på under 2 w/kg for å bli godkjent for salg.

Øker mobilstråling risikoen for kreft?

Spørsmålet har lenge hengt i luften blant kreftforskere, og vitenskapelige studier peker i flere retninger.

En ny amerikansk studie kommer nå med resultater som antyder en sammenheng.

Studien blir offisielt avsluttet først i 2017, men de foreløpige resultatene gjorde at forskerne publiserte en artikkel allerede nå. Den kan du lese her.

Her er noen av konklusjonene i studien:

  • Bestrålte hannrotter hadde større risiko for å utvikle sjeldne hjerne- og hjertekrefttyper.
  • Forskerne fant gliomer – en svulsttype – i hjernen til 2–3 prosent av de bestrålte hannrottene.
  • De fant svulster i hjertet hos 2–6 prosent av de bestrålte hannrottene.
  • Rotter som ikke hadde blitt utsatt for stråling, utviklet ikke kreft.
  • Hunnrotter fikk ikke økt kreftrisiko ved bestråling.

Tvil om funnene

Funnene bygger på en studie av rotter, gjort av det amerikanske forskningsprosjektet National Toxicology Program.

- Vi mener at resultatene er interessante for diskusjonen om risikoen ved mobilstråling, uttalte en av forskerne bak studien, John Bucher, ifølge Sciencemag.org.

Bucher understreket samtidig at resultatene ikke er entydige, og det har vært uenighet blant forskerne i prosjektet om hvilke konklusjoner de kan trekke ut fra resultatene.

forskning.no har tidligere skrevet om mobilstråling i artikkelserien Kan mobilen skade deg?

– Mystisk at bare hannrottene fikk kreft

En av skeptikerne til studien finner vi i Danmark.

Professor og overlege Christoffer Johansen fra Kreftens Bekæmpelses Center for Kræftforskning forsker på mobilstråling. Han er også sakkyndig for danske helsemyndigheter på dette feltet.

Han mener at det er en del problemer med den amerikanske studien:

– For det første er det en liten studie med få rotter. I tillegg synes jeg det er veldig mystisk at forskerne bare ser effekten av mobilstråling hos hannrotter. Det henger ikke helt sammen.

Det er ikke noen logisk forklaring på at det er forskjell på kjønnene, mener han.

– I så fall burde hunnrottene hatt en spesiell beskyttelse mot eksponeringen. Men det er ingenting som tyder på at for eksempel kjønnshormonene beskytter mot stråling, sier Johansen.

Et tilfeldig positivt resultat?

Det lave antallet rotter i studien og den mystiske forskjellen mellom hann- og hunnrotter kan, ifølge Johansen, tyde på resultatet er såkalt falskt positivt.

Det vil si at forskerne ved en tilfeldighet har fått et positivt resultat fordi det ikke var mange nok forsøksdyr.

Denne bekymringen deler hjertelege og visedirektør i det amerikanske National Institute of Health, Michael Lauer, som har gjennomgått studien.

I Tidsskriftet Science skriver Lauer at han på bakgrunn av det lave antallet forsøksdyr ikke kan godkjenne forskernes konklusjoner.

Når det gjelder kreft hos mennesker, har ikke forskere funnet noen økt forekomst av dette hos personer som bruker mobiltelefoner. Det er flere ting som støtter den holdningen. I tillegg til de vitenskapelige studiene som ikke finner en sammenheng, kan vi se at kreftforekomsten i de aldersgruppene i de nordiske landene som har den største mobiltelefonbruken i verden, ikke er stigende, sier Christoffer Johansen, professor ved Kreftens Bekæmpelses Center for Kræftforskning. (Illustrasjonsfoto: Maskot/Shutterstock/NTB Scanpix.)

Ingen grunn til panikk

Johansen mener at studien ikke gir grunn til bekymring.

– Jeg er veldig sjelden bekymret for data i seg selv. Dette er helt klart spennende og viktig, men det er gjort mange dyrestudier før som ikke har vist noen effekt.

– Vi bør holde øye med alle resultatene som kommer og bruke dem i en samlet vurdering av hvordan vi skal forholde oss til mobiltelefoner og radiofrekvensteknologi.

Johansen har ikke endret holdningen sin til kreftrisikoen ved stråling.

– Forskerne har ikke funnet økt forekomst av kreft hos mennesker som bruker mobiltelefoner.

– I tillegg til at vitenskapelige studier ikke påviser noen sammenheng mellom kreft og mobilbruk, viser statistikken at krefttilfellene ikke øker i de aldersgruppene i de nordiske landene som bruker mest mobil i verden, sier Johansen.

Mangler tydelige bevis

Den nye studien er bare én i rekken av mange studier som har undersøkt sammenhengen mellom mobilstråling og kreft. Og det er ingen entydige konklusjoner.

De blandede resultatene vises også i helseorganisasjonenes vurdering av risikoen.

Siden 2011 har WHO klassifisert mobilstråling som ‘mulig kreftfremkallende for mennesker’.

Slik er det også hos danske helsemyndigheter. Det statlige instituttet for strålebeskyttelse, som ligger under Sundhedsstyrelsen, gir blant annet anbefalinger for mobilbruk. De skriver på hjemmesiden sin:

«Vitenskapelige studier har til nå ikke entydig kunnet påvise helsemessige konsekvenser for mennesker som utsettes for radiofrekvente felter i hverdagen.»

Men fordi det finnes noen studier som antyder sammenheng mellom mobilstråling og kreft, anbefaler Sundhedsstyrelsen at både barn, unge og voksne begrenser bruken av mobiltelefoni.

Nordiske strålevernmyndigheter konkluderte imidlertid i 2014 at det å bruke mobiltelefon ikke gir helseskade, ifølge norske Statens strålevern.

© Videnskab.dk. Oversatt av Marianne Nordahl for forskning.no.

Powered by Labrador CMS