Przewalskihest inne i det sperrede området rundt Tsjernobyl. Dette er den siste villhest-rasen i verden, og przewalskihesten ble satt ut i dette området i 1990. Den stortrives, etter alt å dømme. (Foto: Genya Savilov, Afp, NTB Scanpix)
Przewalskihest inne i det sperrede området rundt Tsjernobyl. Dette er den siste villhest-rasen i verden, og przewalskihesten ble satt ut i dette området i 1990. Den stortrives, etter alt å dømme. (Foto: Genya Savilov, Afp, NTB Scanpix)

Spør en forsker: Tåler dyr og planter mer radioaktivitet enn oss?

Tsjernobyl er fullt av dyr som lever i beste velgående. Tåler de radioaktiv stråling bedre enn vi gjør?

Published

I 1986 skjedde den katastrofale ulykken ved Tsjernobyl-kraftverket i Ukraina. Både mennesker og natur ble utsatt for store doser med radioaktiv stråling, og radioaktivt nedfall spredte seg over Russland og Europa.

Men nå er Tsjernobyl kjent som et slags naturreservat, hvor ville dyr kan leve i fred fra mennesker, og det er ikke noe jakt eller forstyrrelser der.

En leser har sent inn spørsmål til oss om dyr eller planter tåler mer radioaktivitet enn mennesker.

Blir de ikke syke av strålingen som fortsatt er der?

Tsjernobyl-anlegget, fotografert i 2007. (Foto: Mond, Creative Commons, se lisens)
Tsjernobyl-anlegget, fotografert i 2007. (Foto: Mond, Creative Commons, se lisens)

Sannsynligvis ingen forskjell

Radioaktivitet skader celler hos mennesker og andre pattedyr ved at strålingen blant annet påvirker DNA-molekyler i cellene våre.

Arvematerialet vårt blir skadet hele tiden, men kroppen har mekanismer som reparerer DNA-et.

Men noen ganger kan skadene skje raskere enn det kroppen klarer å reparere, og i verste fall kan det oppstå ukontrollert celledeling, bedre kjent som kreft.

Men er det noen forskjell mellom mennesker og andre pattedyr?

– Nei, det er ikke en stor forskjell, sier Justin Brown til forskning.no. Han er seniorforsker ved Statens Strålevern.

– Det er kanskje ikke noen forskjell i det hele tatt. Vi pleier å se pattedyr som helhet, og rådyr, rein, elg eller mennesker er ganske like når vi snakker om stråling.

– Dyr som krabber og bløtdyr er faktisk bedre på å tåle stråling. Vi er ikke helt sikre på hvorfor det er sånn, men det kan være at de rett og slett er enklere organismer.

Men det er flere måter å bli utsatt for radioaktiv stråling.

Litt stråling hele tiden

Mennesker, planter og dyr blir alltid utsatt for litt stråling. Det kommer fra bakken under oss og verdensrommet over oss. Mennesker bærer også på bitte små mengder med radioaktive isotoper inne i kroppen.

Kroppene våre er tilpasset denne strålingen, og cellene våre takler det. Men utslipp fra ulykker vil utsette oss for mer enn den normale strålingen.

Rett etter en stor ulykke, som for eksempel reaktorlekkasjen i Tsjernobyl, blir det sluppet ut store mengder stråling i området rundt reaktoren. Denne strålingen er så kraftig at dyr, planter og mennesker kan få akutt stråleforgiftning.

Da blir cellene så bestrålt at det oppstår store skader på DNA og andre strukturer i cellene. Dette skjer med alle levende organismer som er i nærheten av den kraftige strålingskilden.

– I den første tiden etter ulykken skjedde det stor skade på naturen rundt Tsjernobyl. Store områder av skogen døde, og mange dyr fikk strålingsskader, blant annet kuer på beite, forteller Brown.

Skogen rundt Tsjernobyl ble kalt den røde skogen fordi alle furutrærne ble brunrøde etter at de døde i hopetall.

Den østlige grensen av den røde skogen rundt Tsjernobyl. (Foto: Timm Suess/CC BY-SA 2.0)
Den østlige grensen av den røde skogen rundt Tsjernobyl. (Foto: Timm Suess/CC BY-SA 2.0)

Rundt 30 mennesker døde i de første månedene etter ulykken på grunn av ekstremt høye strålingsdoser. Omtrent 100 brannmenn ble utsatt for livsfarlige mengder stråling uten at de visste om det, skriver magasinet Slate.

Akutt strålesyke kan være grusomme greier. IFLscience publiserte et bilde av en japansk atomtekniker som ble utsatt for en dødelig dose stråling i 1999. Les saken her, men bare hvis du tror du orker synet.

Radioaktivt nedfall

Men dette er den akutte varianten av stråling. Utslipp fra atomreaktorene i Tsjernobyl og Fukushima består også av radioaktive isotoper som blir i naturen i mange tiår.

Dette nedfallet kan spre seg over store avstander, og Tsjernobyl-nedfall finnes fortsatt i norsk natur. Nedfallet avgir fortsatt litt stråling, men det er mye mindre enn ved akutte tilfeller.

Disse isotopene blir tatt opp av dyr og planter og kan spre seg gjennom næringskjeden, for eksempel i fisken utenfor Japan i årene etter Fukushima-ulykken.

Hvis man blir eksponert for litt mer stråling enn normalt over lang tid kan man teoretisk sett utvikle kreft. Strålingsskadene skjer bare langsomt.

Men ser vi denne effekten hos dyr rundt Tsjernobyl?

– Det er veldig sjeldent at vi ser kreft hos ville dyr, uavhengig av stråling, sier Brown til forskning.no.

– Kreft oppstår gjerne når vi blir gamle, og dyr dør av andre årsaker før de rekker å utvikle kreft. De lever i et miljø som er preget av sterk konkurranse for å overleve.

Moderne mennesker lever mye lenger, og har dermed mer tid til å utvikle kreft enn de fleste dyr som lever ute i naturen.

Noen organismer tåler det bedre

– Bartrær virker som om de er ganske sensitive for stråling, mens gress tåler det bedre. Det er kompliserte mekanismer som styrer motstanden mot stråling, forteller Brown.

Noen bakterier og encellede organismer tåler store strålingsdoser, men dette er enkle organismer.

Det er rett og slett ikke så mye for strålingen å ødelegge, sammenlignet med mer komplekst liv, som for eksempel en elg eller et menneske.