Forskerne ved Radiumhospitalet har utviklet en behandlingsvaksine mot lymfekreft som gjør at kreftcellene blir synlige for immunforsvaret, og dermed elimineres. Bildet viser lymfekreftceller.  (Foto: Scanpix, Science Photo Library)
Forskerne ved Radiumhospitalet har utviklet en behandlingsvaksine mot lymfekreft som gjør at kreftcellene blir synlige for immunforsvaret, og dermed elimineres. Bildet viser lymfekreftceller. (Foto: Scanpix, Science Photo Library)

Ny kreftvaksine får immunforsvaret til å angripe kreft

Forskere har lært immunceller å angripe kreftceller. Resultatet er at kreften har gått helt tilbake hos pasienter med uhelbredelig lymfekreft. 

Published

Lymfekreft

Også kalt lymfoma. Det finnes godt over 30 forskjellige typer lymfomer. Fem av disse er klassifisert som Hodgkins lymfom. Resten tilhører gruppen non-Hodgkins lymfom.

Vanlige symptomer er hovne lymfeknuter og infeksjons- og blødningstendenser. 

I 95 prosent av tilfellene kan man ikke se en årsak til lymfekreft. 

De karakteristiske symptomene på lymfekreft ser man også ved en rekke andre sykdommer. Hvis det mistenkes lymfekreft blir det foretatt forskellige undersøkelser. Både for å stille diagnosen og for å finne ut hvor utbredt sykdommen er. Noen undersøkelsemetoder er blodprøve, vevsprøve, benmargsprøve, CT-scanning, MR-scanning, PET-scanning og ultralyd. 

Behandlingen avhenger av en rekke forhold, hvilken type lymfekreft man har, hvor utbredt sykdommen er og hvilke symptomer sykdommen har gitt. De vanligste behandlingsformene er cellegift og strålebehandling.

Kilde: Kreftforeningen

Hvert år får 200 til 250 personer lymfekreften Follikulært non-Hodgkins lymfom, og for pasienter med stor spredning, vil den være dødelig over tid.

I dag er det ikke mulig å bli kurert fordi kreftcellene blir motstandsdyktige mot behandlingen. Nå har imidlertid norske forskere funnet en ny metode som får utviklingen av denne typen uhelbredelig lymfekreft til å stagnere.

– Immunsystemet er noen ganger som en narkotikahund med bind for nesen. Det klarer ikke å lukte seg frem til kreften. Våre forsøk viser at det er mulig å fjerne dette bindet slik at immunsystemet selv oppdager og dreper kreftcellene, sier forskningsleder Arne Kolstad ved Radiumhospitalet i Oslo.

Dyrker celler som spiser kreft

Forskningsgruppen til Kolstad og Johanna Olweus på Radiumhospitalet har utviklet en behandlingsvaksine som gjør at kreftcellene blir synlige for immunforsvaret. Dermed starter immunsystemet på egenhånd å produsere flere såkalte T-celler – celler som angriper og dreper kreftceller.

Vaksinen blir til ved at forskerne dyrker hvite blodceller fra pasientene slik at de kjenner igjen og spiser opp døde kreftceller. Så sprøytes de hvite blodcellene tilbake igjen i en kreftsvulst som er bestrålt. De hvite blodcellene kjenner igjen døde kreftceller og spiser dem. Prosessen aktiverer pasientens immunforsvar til å identifisere kreft i hele kroppen, og produserer dermed flere immunceller som går til angrep på levende kreftceller.

Testet ut på 14 pasienter

– Prinsippet er at man skaper en betennelse for å aktivere immuncellene til å oppfatte kreften som fremmed, på samme måte som ved bakterielle infeksjoner, sier Kolstad.

Forskerne har testet ut vaksinen på 14 pasienter med uhelbredelig lymfekreft. Pilotstudien ble nylig publisert i det medisinske tidsskriftet Blood.

Resultatene viste at halvparten av pasientene fikk en oppblomstring av immunceller som gikk til angrep på kreftcellene. De fleste av dem opplevde også at sykdommen gikk kraftig tilbake. To av pasientene var helt symptomfrie.  

– Det er første gang noen har klart å vise til så gode resultater med en vaksine blant disse pasientene. Vaksinen hjelper immunsystemet å bli spesielt sterkere til å bekjempe kreftceller tidlig. Dermed tar det mye lenger tid før pasientene blir så syke at de trenger cellegift, sier Kolstad.

Grobunn for mer effektive vaksiner

Forskerne mener at oppdagelsen viser at det er mulig å stimulere immunforsvaret til å angripe kreft. Det gir grobunn for å utvikle enda mer effektive vaksiner i fremtiden.

– Dagens metode gir ingen varig løsning for pasientene. Kreften kommer tilbake. Men oppdagelsen gjør at vi kan komme lengre i immunstimulerende behandling. Det gir optimisme for at pasientene i fremtiden kan leve lengre enn i dag, og kanskje bli kurert, mener Kolstad.

Referanse: 

Kolstad A„ mfl: Sequential intranodal immunotherapy induces antitumor immunity and correlated regression of disseminated follicular lymphomaBlood. 2015 jan 1;125(1):82-9. doi: 10.1182/blood-2014-07-592162. Epub 2014 Oct 7.