Kreftceller fra benmargskreft og lymfekreft slutter å vokse og dør når de gis malariamedisinen artesunat. Medisinen kan være aktuell når kreften har blitt motstandsdyktig mot annen behandling.
Toril Holien. (Foto: Frode Nikolaisen, St. Olavs Hospital)
Det finnes standardbehandlinger for alle kreftformer og mange blir friske av disse. Andre får derimot tilbakefall og må begynne behandlingen på nytt.
Da er det ikke alltid at standardbehandlingen virker lenger fordi kroppen har blitt motstandsdyktig, eller behandlingsresistent, mot medisinen.
– Fordi noen utvikler behandlingsresistens, er vi stadig på jakt etter nye medisiner som kan erstatte de gamle, sier postdoktor Toril Holien ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin ved NTNU.
Hennes siste fangst var malariamedisinen artesunat som ser ut til å ha god effekt på både benmargskreft og lymfekreft. Medisinen har det siste tiåret blitt testet ut på flere andre kreftformer av forskergrupper rundt omkring i verden, og flere studier har vist positive resultater.
Fra urteavkok til tabletter
Avkok av planten søtmalurt (Artemisia annua) er brukt innen tradisjonell kinesisk medisin i over 2000 år mot mange ulike plager.
Den gode effekten mot malaria ble oppdaget under et forskningsprogram den kinesiske hæren satte i gang for å finne en medisin mot sykdommen som holdt på å ta knekken på hæren i 1960-årene.
Nesten 5000 avkok av tradisjonelle kinesiske urter ble testet for effekt mot malaria i forsøk på mus.
Avkoket fra søtmalurt viste seg å ha svært god effekt og det aktive virkestoffet artemisinin ble isolert fra urten. Deretter har mer stabile og effektive kjemisk modifiserte varianter som artesunat blitt utviklet.
Og i dag er stoffet tilgjengelig både som tabletter, injeksjoner og intravenøs væske. Dermed er det også lett tilgjengelig for å teste medisinen mot andre sykdommer.
– Jeg synes det er svært spennende at et så gammelt preparat nå viser seg å kunne ha effekt mot blant annet kreft, sier Holien.
Veien mot kliniske studier
Holien har sammen med professor Anders Sundan testet artesunat på benmargskreft og lymfekreft.
Benmargskreft anses som en uhelbredelig sykdom. Gjennomsnittlig overlevelse er nå på fem år. Flere nye medisiner har forbedret overlevelsen de siste årene, men det er stor variasjon i overlevelsen mellom pasientene.
For lymfekreft er utsiktene bedre enn for benmargskreft, men også her trengs bedre medisiner.
Artesunat virker slik at cellene slutter å vokse og tar selvmord, såkalt apoptose eller programmert celledød.
Dette er en mekanisme som fungerer både for menneskeceller og parasitter, og da er det kanskje ikke så overraskende at en malariamedisin også kan ha effekt mot kreft.
– Nå ønsker vi å gå videre til kliniske studier, slik at vi får testet effekten i pasienter, noe som vil gi oss det endelige svaret på om vi har funnet en god ny medisin eller ei, sier Holien.
Annonse
Når en allerede eksisterende medisin skal testes ut mot en ny sykdom er det heldigvis en mye kortere vei å gå enn når en helt ny medisin skal testes ut.
– Nå ser det ut til at det kan være nødvendig med høyere doser artesunat for å drepe kreftceller sammenlignet med hva som kreves i malariabehandling.
– Det må derfor testes ut om det er trygt å gi større doser til kreftpasienter enn det som vanligvis gis ved malaria, forklarer Holien.
Gjenbruk av medisin
Anders Sundan. (Foto: nyebilder.no)
Det er ikke første gang at en medisin som opprinnelig er utviklet for en annen tilstand eller sykdom har kommet benmargskreftpasienter til gode.
Thalidomid som ble brukt som et kvalmestillende middel til gravide kvinner rundt 1960 er nemlig nå et preparat som brukes mot benmargskreft. Den gang viste det seg derimot at medisinen ga fødselsdefekter som manglende eller korte armer og ben på barna og medisinen ble forbudt.
– Heldigvis har thalidomid funnet et nytt virkeområde hvor det gir god effekt og ikke skade, sier Sundan.
På grunn av utvikling av behandlingsresistens og det at ulike undergrupper sannsynligvis har ulik effekt av medisinen, så har heller ikke thalidomid blitt en mirakelkur.
– Thalidomid har derimot gitt livsforlengelse til en gruppe av benmargskreftpasienter og nå håper vi at artesunat vil gjøre det samme, avslutter Sundan.
