Data fra
nær 6.000 røykere med kreft viser at det kan være lettere å forutsi hvem som
slutter å røyke enn vi tidligere har trodd.
Ofte er det viktig å få kreftpasienter til å slutte med sigarettene. Men det er ikke alltid så enkelt.
– Data tyder på at mellom 15 og 60 prosent av dem som røykte før de fikk en kreftdiagnose, fortsetter å røyke etter diagnosen også. Det sier forsker Rubén Rodríguez-Cano ved Institutt for psykologi på NTNU.
Han sier det er avgjørende å hjelpe personer med kreft å slutte å røyke.
– Det vil føre til bedre prognoser for kreftbehandling, forhindre sekundær kreft og øke livskvaliteten, sier han.
Viktig å sjekke
avhengighet
Når vi
vet at røyking og kreft ofte henger sammen, er det ekstra nyttig å teste hvor
avhengige røykere er. Da kan vi også si noe om hvor sannsynlig det er at folk
greier å slutte. Dermed noe om sjansen deres for å overlevelse kreften.
Kanskje
kan vi også bruke en lignende fremgangsmåte for å si noe om hvor stor risiko
røykere som ennå er friske, har for å utvikle kreft senere.
– Vi
holder på med en annen studie om risiko for lungekreft. Blant variablene er nikotinavhengighet, røykehistorie og BMI, sier
Rodríguez-Cano.
Men å
undersøke røykeavhengighet krever store ressurser. Forskeren ville derfor
finne ut om det er mulig å undersøke avhengigheten mer effektivt.
Han
samarbeidet med folk fra et av de viktigste kreftsykehusene i verden: The
University of Texas MD Anderson Cancer Center i Houston.
Lengre og kortere test
Vi har
flere tester for å sjekke røykeavhengighet. Selve gullstandarden er
Fagerström-testen for sigarettavhengighet (FTCD).
– Men
denne testen er for omfattende når vi vil sjekke et stort antall pasienter for
å vurdere røykerisiko på gruppenivå, sier Rodríguez-Cano.
En forenklet versjon heter Heaviness of Smoking Index (HSI). Den tar bare for seg to spørsmål:
Hvor mange sigaretter røyker du daglig?
Hvor raskt tar du den første sigaretten om morgenen?
Og dette
kan altså holde.
Forenklet test ofte god
nok
Annonse
– Vi
undersøkte nesten 6.000 kreftpasienter for å se om det spilte noen rolle om de
brukte den fulle testen eller den forenklede, sier Rodríguez-Cano.
Det
gjorde det som regel ikke.
–
Resultatene var like gode for den fulle og den forenklede testen for å forutsi hvem
som er avhengige av sigaretter.
Den
forenklede testen forutsier også like godt hvor sterk abstinens folk har tre, seks og ni måneder etter å ha sluttet som følge av en spesialisert behandling.
Passer ikke for
alle røykere
Av en
eller annen grunn er likevel ikke den forenklede testen like god for alle.
–
Hvorvidt den forenklede testen er god nok for menn og kvinner, varierer med
rasen til pasienten, slår Rodríguez-Cano fast.
Den
raskeste testen fungerte simpelthen dårligere for fargede pasienter. Forskerne
vet ikke om dette har sosiale eller genetiske årsaker eller begge deler.
– Både
den fulle og den forenklede testen er gode redskaper. Men forskningen vår viser
at det kan være nødvendig å skreddersy testene for ulike grupper, sier
han.
Likevel
kan forskningen bidra til at det blir lettere å undersøke røykeavhengighet enn
tidligere. Dette kan spare helsevesenet for mye arbeid og store ressurser og
redusere byrden ved inngrep for kreftpasienter.