Data fra nær 6.000 røykere med kreft viser at det kan være lettere å forutsi hvem som slutter å røyke enn vi tidligere har trodd.

Ofte er det viktig å få kreftpasienter til å slutte med sigarettene. Men det er ikke alltid så enkelt.

– Data tyder på at mellom 15 og 60 prosent av dem som røykte før de fikk en kreftdiagnose, fortsetter å røyke etter diagnosen også. Det sier forsker Rubén Rodríguez-Cano ved Institutt for psykologi på NTNU.

Han sier det er avgjørende å hjelpe personer med kreft å slutte å røyke. 

– Det vil føre til bedre prognoser for kreftbehandling, forhindre sekundær kreft og øke livskvaliteten, sier han.

Viktig å sjekke avhengighet

Når vi vet at røyking og kreft ofte henger sammen, er det ekstra nyttig å teste hvor avhengige røykere er. Da kan vi også si noe om hvor sannsynlig det er at folk greier å slutte. Dermed noe om sjansen deres for å overlevelse kreften.

Kanskje kan vi også bruke en lignende fremgangsmåte for å si noe om hvor stor risiko røykere som ennå er friske, har for å utvikle kreft senere.

– Vi holder på med en annen studie om risiko for lungekreft. Blant variablene er nikotinavhengighet, røykehistorie og BMI, sier Rodríguez-Cano.

Men å undersøke røykeavhengighet krever store ressurser. Forskeren ville derfor finne ut om det er mulig å undersøke avhengigheten mer effektivt.

Han samarbeidet med folk fra et av de viktigste kreftsykehusene i verden: The University of Texas MD Anderson Cancer Center i Houston.

Lengre og kortere test

Vi har flere tester for å sjekke røykeavhengighet. Selve gullstandarden er Fagerström-testen for sigarettavhengighet (FTCD).

– Men denne testen er for omfattende når vi vil sjekke et stort antall pasienter for å vurdere røykerisiko på gruppenivå, sier Rodríguez-Cano.

En forenklet versjon heter Heaviness of Smoking Index (HSI). Den tar bare for seg to spørsmål:

• Hvor mange sigaretter røyker du daglig?
• Hvor raskt tar du den første sigaretten om morgenen?

Og dette kan altså holde.

Forenklet test ofte god nok

– Vi undersøkte nesten 6.000 kreftpasienter for å se om det spilte noen rolle om de brukte den fulle testen eller den forenklede, sier Rodríguez-Cano.

Det gjorde det som regel ikke.

– Resultatene var like gode for den fulle og den forenklede testen for å forutsi hvem som er avhengige av sigaretter.

Den forenklede testen forutsier også like godt hvor sterk abstinens folk har tre, seks og ni måneder etter å ha sluttet som følge av en spesialisert behandling. 

Passer ikke for alle røykere

Av en eller annen grunn er likevel ikke den forenklede testen like god for alle.

– Hvorvidt den forenklede testen er god nok for menn og kvinner, varierer med rasen til pasienten, slår Rodríguez-Cano fast.

Den raskeste testen fungerte simpelthen dårligere for fargede pasienter. Forskerne vet ikke om dette har sosiale eller genetiske årsaker eller begge deler.

– Både den fulle og den forenklede testen er gode redskaper. Men forskningen vår viser at det kan være nødvendig å skreddersy testene for ulike grupper, sier han.

Likevel kan forskningen bidra til at det blir lettere å undersøke røykeavhengighet enn tidligere. Dette kan spare helsevesenet for mye arbeid og store ressurser og redusere byrden ved inngrep for kreftpasienter.

Referanse: 

Rubén Rodríguez-Cano mfl.: Comparing the Fagerström Test and Heaviness of Smoking Index in Predicting Smoking Abstinence in Cancer Patients. Nicotine & Tobacco Research, 2024. Doi.org/10.1093/ntr/ntae120

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Inga Strümke: – Vi skal ikke ha AI som utnytter folks svakheter

• 

  Afghanistan: Veteraner sliter oftere med sinne enn PTSD

• 

  Moser og Moser: – Man kommer ikke videre hvis man kloner seg selv

• 

  Ulike grep beskytter gutter og jenter mot selvmord

• 

  Kan en digital kjørelærer gi like bra opplæring som et menneske, til en billigere penge?

• 

  Språk påvirker hvor raskt vi oppfatter fargenyanser

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER