DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV Kreftforeningen - LES MER.
Guri de Lange til venstre takker forskerne Andreas Hagen Røssevold og Jon Amund Kyte for at hun fikk være med i ALICE-studien.(Foto: Hanne Marie Molde)
Stort framskritt i norsk brystkreftforskning
Ved hjelp av immunstimulerende cellegift har norske forskere klart å hjelpe pasienter med uhelbredelig brystkreft som aldri før har hatt effekt av immunterapi.
I fem år har brystkreftforskerne Jon Amund Kyte og Andreas Hagen Røssevold sammen med resten av forskergruppen jobbet på spreng for å finne en ny behandling som virkelig kan utgjøre en forskjell for dem som har uhelbredelig brystkreft.
Kan immunterapi være redningen?
Kaken står på bordet mens datamanageren stille går over arbeidet en aller siste gang. Studien deres, ALICE, er såkalt randomisert og dobbeltblindet.
Det vil si at de nesten 70 pasientene som har ønsket å delta, har blitt delt inn i to helt tilfeldige grupper. Rundt halvparten har kjørt fram og tilbake til sykehuset og fått cellegift sammen med immunterapi. Resten har gjort nesten det samme, men har i stedet fått saltvann og cellegift.
Ingen, verken pasienten, familiene eller forskerne selv, vet hvem som har fått hva.
Det virker!
Jon Amund Kyte holder pusten idet to armer på grafen kommer til syne. Den ene er rød, den andre er blå. Da de startet forskningsprosjektet i 2017, var vanlig overlevelse for pasienter med trippel-negativ brystkreft med spredning rundt ett år.
Nå skal de få svaret på om studien deres har gitt nytt håp for denne pasientgruppen.
Den blå armen daler raskt. Den røde fortsetter å bevege seg bortover grafen helt til den danner en lang hale. Kyte og Røssevold ser på hverandre. Det er ingen tvil:
De som har hatt langvarig effekt av behandlingen, har alle fått immunterapi. Noen i hele fire år.
Grafen som viser at de som har hatt langvarig effekt av behandlingen, rød arm, har alle fått immunterapi.
– Derfor er jeg her
Lengst ute på den røde armen på kurven, blant de som har levd aller lengst etter behandlingen, er Guri de Lange fra Bergen.
For fire år siden fikk hun beskjed av legen sin om at hun hadde fått trippel-negativ brystkreft med spredning.
– Det er selvfølgelig trist å få beskjed om at man har fått tilbakefall, at det ikke finnes noen behandling, at det er uhelbredelig. Samtidig fikk jeg håp da legen fortalte meg om ALICE-studien, forteller hun.
Kreftlegen på Haukeland søkte om plass, og i løpet av få uker var Guri en del av studien til Kyte, Røssevold og kolleger ved fem sykehus i Norge og Danmark.
De to neste årene fløy hun fram og tilbake til sykehuset i Stavanger hver andre uke.
– Denne studien er grunnen til at jeg er her i dag. Nå har det gått to år siden jeg avsluttet behandlingen. Jeg er i full jobb og føler meg frisk. Det er fantastisk, forteller hun.
Guri de Lange lever og har det bra i dag - fire år etter at hun fikk tilbakefall.(Foto: Hanne Marie Molde)
Mens tradisjonelle medisiner som cellegift går til angrep på selve kreften, mobiliserer immunterapien pasientens eget immunforsvar og setter det i stand til å oppdage og drepe kreftceller som har sneket seg unna og gjemt seg i kroppen.
Likevel er det fortsatt et mysterium hvorfor det funker på noen og ikke på andre.
I mars 2020 ble en type immunterapi godkjent i Norge som behandlingsform for pasienter med trippel-negativ brystkreft. For dem med spredning kan immunterapi gis i kombinasjon med cellegift, men bare hvis pasienten har fått påvist det som kalles PD-L1-protein i svulsten.
Internasjonal forskning har nemlig vist at det bare er disse pasientene som har effekt av en slik kombinasjonsbehandling.
Når ALICE-studien nå blir offentliggjort, er dette forskning som gir helt ny kunnskap enn all tidligere forskning. Guri de Lange er et levende bevis på at det går an å trigge en immunrespons i pasienter med trippel-negativ brystkreft med spredning som i utgangspunktet ikke hadde en slik respons.
Ved hjelp av immunstimulerende cellegift har de norske forskerne klart å hjelpe pasienter med uhelbredelig brystkreft som aldri før har hatt effekt av immunterapi.
Trippel-negativ brystkreft
Trippel-negativ brystkreft rammer rundt 15 prosent av dem som får brystkreft.
Den er hissigere og kan spre seg raskere enn andre brystkreftformer.
Det spesielle med trippel-negativ brystkreft er at kreftcellene mangler reseptorer som kan binde seg til østrogen og progesteron. HER2, et protein som fungerer som en vekstfaktor, er heller ikke til stede. Det betyr at østrogen ikke har direkte betydning for kreftcellenes vekst.
Når kreftcellene kan dele seg uten å være avhengig av østrogen, er hormon-blokkerende behandling som Tamoxifen og aromatasehemmere uten effekt. Målrettet behandling som Perjeta og Herceptin virker heller ikke siden kreftcellene ikke benytter seg av vekststimulerende signaler som går via HER2-proteinet.
Immunterapi ble godkjent til behandling av trippel-negativ brystkreft i Norge i mars 2020.
For dem med trippel-negativ brystkreft med spredning, kan immunterapi gis i kombinasjon med cellegift, men bare hvis de har ha fått påvist PD-L1-positive immunceller i kreftsvulsten. Studier fram til nå har nemlig vist effekt av kombinasjonsbehandling bare hos disse pasientene.
ALICE-studien går i en helt ny retning sammenlignet med tidligere forskning ved å vise at kombinasjonsbehandling også kan ha effekt på pasienter som ikke har fått trigget immunresponsen i utgangspunktet, altså de som tester negativt på PD-L1-proteinet i dag.
Kilde: Kreftforeningen, Oslo Universitetssykehus HF og Jon Amund Kyte
Brikker i puslespillet for fremtiden
Det er et halvt år siden forskerne stod på kontoret og så grafene for første gang, men resultatene har vært hemmelige fram til denne uken.
Da publiserte det medisinske tidsskriftet Nature Medicine originalartikkelen fra studien. Samme dag ble resultatene presentert på det som regnes som den viktigste kongressen for brystkreftforskning, San Antonio Breast Cancer Symposium.
– Jeg visste jo at dette kunne være et gjennombrudd, men det var først da Nature Medicine tok artikkelen vår og sa de ville publisere den så raskt som mulig, at vi fikk en bekreftelse på hvor viktig dette faktisk er.
Annonse
Jon Amund Kyte, overlege og seksjonsleder for eksperimentell behandling ved Oslo universitetssykehus, sitter i en sofa ved Vardesenteret på Radiumhospitalet sammen med forsker og lege Andreas Hagen Røssevold.
Dette er første gang de møter Guri de Lange, som har fått sin studiebehandling hos gode kolleger i Stavanger. Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen, får også hilse på.
Takknemlig og nesten forelsket
Røssevold drar fram mobilen sin og viser begeistret fram en ny graf.
– Jeg er litt stolt over denne grafen her også. Den viser at de pasientene som Guri som har fått lengre tid, ikke bare har fått tid. De har fått god tid. Med god livskvalitet. Det er vi veldig glade for.
Guri de Lange smiler og nikker bekreftende.
–Jeg blir helt forelsket i dere, jeg. Jeg er veldig takknemlig for at dere orker å jobbe så hardt med noe så tungt og for den jobben dere har gjort for meg, selvfølgelig, sier hun.
At behandlingen synes å virke, er hun veldig glad for, men for henne er det i tillegg godt og nyttig å kunne bidra til økt kunnskap og bedre medisiner.
Generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross (t.v.), i samtale med Guri de Lange, Andreas Røsseland Hage og Jon Amund Kyte.(Foto: Hanne Marie Molde)
Takket være pasienter og Rosa sløyfe-aksjonen
– Du er en del av det store puslespillet for framtiden, Guri, bryter generalsekretæren i Kreftforeningen inn.
– Nå ble det bra for deg, men forskningen er jo ikke minst for alle dem som kommer etter.
Ingrid Stenstadvold Ross forteller at det er helt avgjørende for forskningen at pasienter stiller opp.
Annonse
– Du er også en representant for alle dem som fikk saltvann, som ikke selv fikk den gode effekten av studien. Dere og de som står rundt, har brukt like mye tid på å reise fram og tilbake til sykehuset. Dette er et kollektivt resultat. Det er takket være alle pasientene, pårørende og forskerne at resultatene er som de er.
Men ikke bare det. Når ALICE-studien nå gir håp til en helt ny gruppe brystkreftpasienter, er det også takket være alle nordmenn som støtter Rosa sløyfe-aksjonen.
Aksjonen, som blir arrangert av Brystkreftforeningen og Kreftforeningen i oktober hvert år, har støttet prosjektet med 15 millioner kroner.
Fortsatt trengs mer forskning
Hvert år dør 600 nordmenn av brystkreft. ALICE-studien gir nytt håp for brystkreftpasienter som i dag ikke har gode behandlingsmuligheter.
Ingrid Stenstadvold Ross sier det er spesielt rørende å tenke på at forskningen ikke kunne vært gjort uten pengene de brystkreftrammede selv har vært med på å samle inn gjennom aksjonen.
Likevel sier hun det er viktig å huske at det dessverre kan ta lang tid før forskningsfunn kommer fram til pasientsengen.
– Vi håper selvfølgelig at dette behandlingsprinsippet blir testet videre så raskt som mulig, slik at flere pasienter kan få livsviktig hjelp. Da vil pasienter med uhelbredelig brystkreft kunne få tilgang til denne kombinasjonsbehandlingen gjennom studien mens vi venter på de endelige resultatene, sier Ross.
Hvis funnene i ALICE-studien bekreftes i en ny studie, kan det endre behandlingen for trippel-negativ brystkreft med spredning i hele verden. Kanskje kan den til og med komme andre kreftformer også til gode.
ALICE er en norsk kreftstudie som de fem siste årene har prøvd å finne en bedre behandling for pasienter med uhelbredelig brystkreft.
Rosa sløyfe-aksjonen er den største finansielle bidragsyteren og har støttet studien med 15 millioner kroner.
I studien har rundt 70 pasienter med trippel-negativ brystkreft med spredning blitt delt inn i to grupper. Pasientene i den ene har fått en kombinasjon av cellegift og immunterapi, mens pasientene i den andre gruppen har fått cellegift og saltvann (placebo).
Resultatene fra ALICE-studien viser at forskerne ved å bruke immunstimulerende cellegift har klart å hjelpe uhelbredelig brystkreftpasienter som aldri før har hatt effekt av immunterapi.
Tidligere studier har vist at immunterapi har effekt bare mot kreftsykdom som allerede er immunaktivert (PD-L1-positiv sykdom), men ALICE-studien viser at kombinasjonsbehandling også kan ha effekt på pasienter som ikke har fått trigget immunresponsen i utgangspunktet (PD-L1-negativ sykdom).
Hvis studien stemmer, kan det endre behandlingen i hele verden for trippel-negativ brystkreft med spredning. Det kan også være viktig for andre typer kreft, siden det tyder på at utvalgte typer cellegift kan gjøre dem som ikke har effekt om til noen som har effekt (non-respondere til respondere).
Kilde: Oslo Universitetssykehus HF og Jon Amund Kyte
