- Ikke egeninteresse i klimaspørsmål

- Skal vi klare klimautfordringene, må vi endre vår tenkemåte fundamentalt, sier professor Arild Vatn. Han vant nylig en internasjonal pris med en bok som tar opp samfunnet i klimakrisen.

Publisert

Thorstein Veblen

I år ville Thorstein Veblen fylt 150 år. For 100 år siden dannet denne pionéren en ny skole innen økonomifaget.

Thorstein Veblen ble født av norske foreldre i USA i 1857. Han stod bak et svært originalt forfatterskap. Veblen var særlig opptatt av forholdet mellom individ og samfunn og hvordan samfunnet påvirker handlingene våre.

Han var sterkt kritisk til rådende økonomisk teori, ikke minst til påstanden om det autonome individet - at vi ikke lar oss påvirke av samfunnet rundt oss.

Veblen ble opphavet til “institusjonell økonomi” - en tradisjon som ikke minst fokuserer på hvordan samfunnsskapte konvensjoner, normer og regler påvirker menneskers adferd.

- Nøkkelen til en mer miljøvennlig framtid ligger i en dypere forståelse av menneskets muligheter og vilje til å samarbeide, mener Vatn.

Han fikk nylig en internasjonal pris for boken Institutions and the environment, som for en stor del handler om miljøutfordringene.

Vatns bok adresserer det alvorlige spørsmålet miljøpolitikk, og viser en forståelse av hvor viktig institusjonenes rolle er på dette området, heter det blant annet i juryens begrunnelse for Veblen-prisen.

Arild Vatn mener miljøproblemene fordrer en langt sterkere offensiv i samfunnet enn vi har sett i Norge så langt. Han er professor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), men leder også Forskningsrådets program for miljøforskning - Miljø 2015.

- Ikke bare egeninteresse

- Dette kan ikke løses bare med ny teknologi. Vi trenger en perspektivendring, og noe som kan utløse et engasjement i befolkningen, sier Vatn.

"Optimist av prinsipp, men Arild Vatn tror miljøkrisens utfordringer blir enorme. (Foto: Håkon Sparre)"
"Optimist av prinsipp, men Arild Vatn tror miljøkrisens utfordringer blir enorme. (Foto: Håkon Sparre)"

Han påpeker at nyere forskning - også innen økonomifaget - viser at det ikke bare er egeninteresse som driver oss mennesker.

- Nå spør mange: hvordan kan jeg bidra i miljøutfordringene? Hvis egennytte betød alt, ville vi ikke fått slike spørsmål.

- Folk føler at miljøspørsmål er et felles anliggende, at man kan handle “fordi det er riktig”. Men ofte vet de ikke hva som er det riktige å gjøre, sier Vatn.

- Selvsagt kan vi ikke løse utfordringene kun med informasjon og dialog. Avgifter og subsidier må til.

- Men betaling for alt er heller ikke mulig, og vi må være veldig bevisst på hvilken motivasjon vi utløser med de virkemidlene vi bruker, mener Vatn.

- Feil virkemidler kan undergrave viktige normer og føre til mer egoisme, understreker han.

- Regjeringen ønsketenker

Vatn mener klimaproblemet er en utfordring for hele vår sivilisasjon.

- Fattigdomsproblemet tok vi aldri ordentlig inn over oss. Kanskje klimaproblemet er en mulighet til å innse at vi har en felles klode, og at vi må dele det den skaper, sier Vatn.

- Vi må ta sivilisasjonen til et nytt nivå gjennom å bygge nye institusjoner, sier Vatn. Og med institusjoner mener han samfunnsskapte konvensjoner, normer og regler.

- Jeg mener vi ikke kan komme utenom endringer i forbruket. I så måte synes jeg for eksempel Lavutslippsutvalget har for stor tro på rene teknologiske løsninger.

- Hva synes du om regjeringens holdning til problemet?

- Jeg synes den er for preget av ønsketekning, sier Vatn.

- Teknologi er viktig. Og nye oppfinnelser kan gi oss både bedre tid og mer rom. Men det vil ikke løse de grunnleggende problemene knyttet til fordeling og at vi er avhengige av vekst som motor i økonomien, sier Vatn.

Det finnes noen lite lystelige fakta til å illustrere Vatns poeng:

  • Den rike verdens gjennomsnittsborger slipper i dag ut cirka 16 tonn CO2 hvert år.
  • Tilsvarende i den fattige del av verden er 4 tonn.
  • FNs klimapanel anbefaler utslippskutt på 50-85 prosent.
  • 80 prosent kutt innebærer 1,2 tonn utslipp per verdensborger - langt mindre enn i den fattige verden i dag. Samtidig vil konsumet ha økt 10-15 ganger de neste 100 år, om dagens vekst fortsetter.

 - Dette er ikke lett å få til å henge sammen. Noe fundamentalt må skje med måten vi tenker på. Kan vi legge om raskt nok? Jeg er optimist av prinsipp, men det er noen enorme utfordringer vi står ovenfor, mener Vatn.

- Faren er at det som kunne bli et virkelig sivilisasjonsprosjekt, ender i vold, sier Arild Vatn.

Prisbelønt bok

Association for Evolutionary Economics (AFEE) og European Associaton for Evolutionary Political Economy (EAEPE) gikk i år sammen om å hedre økonomer som har utmerket seg innen institusjonell økonomi.

Arild Vatn ble med boken Institutions and the environment én av fire prisvinnere (én av to i kategorien “over 35 år”). Prisen var til ære for den norsk-amerikanske økonomen Thostein Veblen.

Vatns bok har fått strålende anmeldelser fra fremstående kapasiteter innen økonomi og statsvitenskap.

- Boka søker å forklare betydningen av institusjoner for økonomiske prosesser, hvordan de påvirker menneskers handlinger og hvordan mennesker i sin tur former institusjonene.

- Institusjoner kan sees på som en form for avansert kommunikasjon som gjør det mulig for mennesker å samhandle, dra nytte av hverandre og hjelpe hverandre.

- Men de kan også brukes til å favorisere særinteresser. Det er i valget av institusjoner vi bestemmer hvilke interesser som forsvares, sier forfatteren.

Mens halve boka handler om institusjonell økonomi mer generelt, er resten en analyse av hvordan denne innsikten kan brukes i miljøspørsmål.

- Institusjonell tenkning er et viktig redskap i studiet av miljøpolitikk. Viktige temaer er valg av grunnleggende prinsipper for organiseringen av samfunnet, hvordan vi verdsetter miljø, samt utformingen av miljøpolitiske virkemidler.

- Institusjonell forståelse av menneskers handlinger er det bærende perspektivet i analysen.