Norge er med i EUs program for overvåking av miljø og klima ved hjelp av satellitter. Dette programmet er kalt Copernicus og har flere operasjonelle satellitter i bane.
Den store mengden data fra dem brukes hver dag av norske etater, forskningsinstitusjoner, bedrifter, organisasjoner og andre.
Copernicus sine Sentinel-satellitter er nummerert fra en til seks og holder øye med blant annet:
Satellitten Sentinel-1 overvåker havis, skipstrafikk og oljesøl. Her er den over Italia.(Illustrasjon: ESA)
Copernicus bretjeneste er en nasjonal tjeneste for klimaovervåking som baserer seg på satellittdata. Den er utviklet av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Norsk Polarinstitutt (NP) og Universitetet i Oslo (UiO) med støtte fra Norsk Romsenter,
– Gjennom denne tjenesten kan NVE og NP overvåke effektene av klimaendringer på breene våre i både Norge og Arktis. Satellittdataene gir informasjon om endringer gjennom sesongen og fra år til år. Denne oversikten kunne vi ikke fått på noen annen måte enn å bruke satellittdata, sier Vigdis Lonar Barth, seniorrådgiver innen jordobservasjon ved Norsk Romsenter.
vindsystemene i atmosfæren ved hjelp av satellitten Aeolus
Forsknings-satellitten CryoSat måler tykkelsen og utbredelsen av verdens ismasser på land og til havs.(Illustrasjon: ESA)
Norske forskningsmiljøer bruker dataene fra disse satellittene i sitt arbeid og har vært med på å kontrollere gyldigheten av dataene fra dem.
Annonse
– Satellitter gjør at vi kan undersøke hva som skjer med jorda. Vi kan på basis av det øke vår forståelse av klima og treffe faktabaserte beslutninger på hvordan vi best tar vare på kloden vår videre, sier Lonar Barth.
Hun forteller at vi i tillegg kan overvåke effekten av de tiltak som settes i gang for å bekjempe klimaendringene nasjonalt og globalt.
Sikrer de lange tidsseriene
Sentinel-satellittene gir data over år, til og med tiår, som trengs for å kunne se hvordan jordas klima og miljø endrer seg over tid.
– Dermed er det viktig at disse lange dataseriene fortsetter, sier Lonar Barth.
Nye Sentinel-satellitter er under bygging eller står på lager til de gjøres klare for oppskyting. De skal ta over for de første operative satellittene.
Lonar Barth forteller at det i tillegg jobbes med hva slags forbedringer som bør gjøres for å dekke fremtidens brukerkrav. Det kan for eksempel være hyppigere opptak.
De europeiske miljøsatellittene Sentinel-1A og Sentinel-1B går i polar bane på hver side av jorda. Dermed kan de levere radarbilder av havis, iskapper, skipstrafikk, jordskjelvområder og mye annet, fra hele jorda hver sjette dag. Flere norske etater bruker data fra disse satellittene.(Grafikk: ESA)
Dagens Sentinel-satellitter består av et satellittpar, kalt A og B. De er like, og sammen dekker de jorda dobbelt så ofte. A-satellitten har vært i rommet lengst.
– Den neste satellitten til hver Sentinel blir kalt C. De vil ta over oppgavene sammen med B-satellitten. A-satellitten blir en reserve-satellitt i tilfelle noe skulle skje med de to aktive satellittene i hver trio, sier Lonar Barth.
Nye satellitter i Copernicus
– Men det er fortsatt brukerbehov som ikke er dekket av dagens satellitter i Copernicus. Derfor er flere nye satellitter under utvikling i programmet. De skal skytes opp mot slutten av tiåret, sier Lonar Barth.
Annonse
En av disse kalt CO2M skal måle mengden CO2 i atmosfæren. En annen kalt CHIME skal overvåke plantehelse og avlinger. CIMR skal se på havtemperatur, konsentrasjonen av havis og saltholdigheten i havoverflaten. Satellitten CRISTAL skal måle både tykkelsen av havis og verdens snømengder.
Så har vi LSTM. Den skal undersøke overflatetemperaturen på land og fare for tørke. ROSE-L skal blant annet måle nedsynking og fuktigheten i jordsmonnet.
Satellitten CHIME vil se i flere hundre bølgelengder samtidig for å undersøke vegetasjonsdekke og jordkvalitet.(Illustrasjon: Thales Alenia Space)
– For Norge blir satellittene som skal se på is og hav, som CIMR og CRISTAL, spesielt viktige, sier Lonar Barth.
Derfor vil det de nærmeste årene utarbeides nasjonale veikart for bruken av disse nye Copernicus-satellittene. Veikartet for CO2M er allerede laget.
– Vi ønsker å undersøke hvor gode dataene fra disse satellittene er på våre breddegrader. Videre hvordan vi eventuelt må tilpasse dataene og planlegge for operasjonell bruk av disse dataene nasjonalt, sier Lonar Barth.
Flere forskningssatellitter på vei
Også flere nye Earth Explorer-satellitter skal skytes opp de neste årene. Og enda flere har blitt valgt ut av ESA.
Den første er EarthCARE, som skytes opp i 2024. Denne forsknings-satellitten skal se på skyer og aerosoler i atmosfæren og hvordan de påvirker klimaet.
En annen kalt Biomass skal undersøke skogene på jorda og karbonets syklus gjennom trær og planter. Satellitten FLEX skal se på fotosyntese-aktivitet og plantehelse over hele verden.
FORUM skal måle mengden energi som jorda mottar og gir fra seg i form av fjern-infrarød stråling. Denne energibalansen er viktig for de matematiske klimamodellene.
FLEX er den nyeste av de europeiske forsknings-satellittene. Den skal måle planters fotosyntese og helse fra rommet.(Grafikk: ESA/ATG medialab)
Harmony blir den tiende Earth Explorer og består av to radarsatellitter. Den skal gå i formasjon med en av Sentinel-1-satellittene og forske på miljøfaktorer i havet og geologisk aktivitet på land.
– Siden Norge er deltaker i Copernicus-programmet kan norske bedrifter være med å konkurrere om industrikontraktene som utlyses til Copernicus sine satellitter. Det samme gjelder Norges medlemskap i ESA og industrikontraktene for Earth Explorer-satellittene, sier Lonar Barth.
