Akkurat som vår avhengighet av olje har påvirket mange sektorer, så vil det grønne skiftet skape muligheter og utfordringer. I denne serien har vi utfordret forskere ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) til å fortelle hvordan bioøkonomien er med på å forme deres forskerhverdag.

Denne uken har vi utfordret Margareth Øverland. Hun er professor i husdyrernæring og senterdirektør for Foods of Norway, et senter for forskningsdrevet innovasjon. Her skapes fremtidens dyrefôr basert på lokale råvarer.

– Hvorfor er din forskning viktig for det grønne skiftet?

– Skal vi klare å brødfø verdens raskt økende befolkning, må matproduksjonen økes globalt. Da er det viktig at den landbruksjorda som finnes, brukes til å produsere mat. Her er Norge i en heldig særstilling.

– Vi i har store mengder fornybare biologiske ressurser fra for eksempel skog og sjø: I Norge utgjør skogen omtrent halvparten av vårt landareal, og avviket mellom hogst og tilvekst er økende. Vi har omtrent sju ganger mer sjøareal enn landareal, inklusiv en 103 000 kilometer lang kyststripe full makroalger.

– Norsk oppdretts- og husdyrindustri er i dag avhengig av å importere soya. I Foods of Norway jobber forskere og næringsaktører sammen for å finne alternative fôrkilder som kan øke selvforsyningsgraden. Ved å bruke bioteknologi som innovative prosessering – og enzymteknologier kan denne biomassen foredles og bli til høyverdig, proteinrikt, miljøvennlig fiske- og dyrefôr.

– Vi jobber med å utvikle foredlingsmetoder som gjør at fôr basert på biomasse som trær, alger og gras kan være konkurransedyktig i pris. Vi undersøker også hvilke dyr som klarer å utnytte de nye fôrråvarene effektivt. Funnene er viktige i det pågående avlsarbeidet for å utvikle sunne, robuste husdyr som er tilpasset norske, kortreiste fôrråvarer.

– Sett fra ditt ståsted, hvilke endringer tror du blir viktige i tiden fremover?

– I bioøkonomien er essensen å basere økonomien på fornybart karbon i biomasse. Jeg tror at vi bare har sett begynnelsen på hvordan vår rike biomasse kan omdannes til for eksempel mat, fôr, energi, drivstoff, emballasje, kjemikalier og medisiner.

– I utgangspunktet kan nemlig alt som i dag lages av olje, bli laget av biomasse fra for eksempel trær. «Trylleformelen» er avansert bioteknologi og prosesseringsteknikker. Ved å satse på bioøkonomien vil vi se mange framskritt framover som vil være viktige i overgangen fra en oljebasert til en grønn økonomi.

– Ett konkret eksempel er enzymteknologi. Enzymer er naturens verktøy og brukes til å foredle biomasse. Her har vi bare sett begynnelsen på hvilket skattkammer naturen gir oss av muligheter. Jeg tror derfor at vi i årene som kommer, vil finne fram til nye og bedre enzymer som i enda større grad matcher industriens behov.

– Til slutt tror jeg at man ved hjelp av ny kunnskap og innovasjon vil klare å hente ut alle næringsstoffer og alle karboner i biomassen. Da vil vi kunne skape en sirkulær økonomi hvor ingenting går til spille. En slik utvikling vil være viktig for lønnsomhet. Fra for eksempel én enkel trestokk vil vi da kunne lage mange ulike kommersielle produkter. Slik kan vi utnytte norske fornybare bioressurser på en ny og fremtidsrettet måte.