I mai og juni 2018 hadde Oslo 40 dager med temperaturer over 30 grader celsius, mot én dag året før. Snittemperaturen var 4,4 grader over normalen.
Sommertemperaturene vil trolig øke med over 5 grader innen 2050 i en by som Oslo, selv om verden skulle klare å nå målene for Paris-avtalen.
Dette kan utgjøre en helserisiko, spesielt for eldre over 75 år, som er mest utsatt.
Forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) viser at trekroner og grøntområder reduserer temperaturen i byen. Det grønne i byen reduserer helserisikoen i hetebølger.
– Noen bydeler i Oslo hadde vært inntil 3 grader varmere i gjennomsnitt under hetebølgen i juli 2018 uten bytrær, forteller NINA-forsker Zander Venter.
Sammen med kolleger publiserte han nylig en artikkel i det vitenskapelige magasinet Science of the Total Environment.
– Faktisk førte bytrær til så mye som en 10 grader celsius reduksjon i bakketemperaturen, sammenlignet med asfalterte veier og fortau uten vegetasjon på de varmeste dagene i juli 2018 i Oslo, utdyper Venter.
Testet modell av Oslo uten trær
Forskerne gjorde beregningene sine ved å kombinere data hentet fra avstand, som lasermålinger fra fly, flybilder og satellittdata. De lagde en oversikt over ulike elementer i bylandskapet, som trær, bygninger og veier – og hvordan temperaturene varierer over disse.
Deretter modellerte de hvordan overflatetemperaturene ville sett ut i Oslo dersom alle trærne hadde blitt fjernet.
Bygdø Allé i Oslo en søndag morgen i september.(Foto: Inge Knoff, Flicr, CC BY-NC 2.0)
Færre bytrær er dårlig nytt for eldre
Forskerne vet at flere eldre blir utsatt for helserisiko hvis bytrær og vegetasjon fjernes. Ved høye temperaturer har eldre og andre sårbare grupper høyere risiko for sykdommer som hjerteinfarkt, astma og hudplager.
I perioder med hetebølger øker dødeligheten i Europa. Et eksempel er den store hetebølgen som rammet spesielt Sør-Europa på sensommeren i 2003. Det er anslått at i overkant av 70 000 mennesker døde som følge av varmen, ifølge Bjerknessenteret for klimaforskning.
Zander Venter og kollegene beregnet hvor mange flere dager over 30 grader eldre i Oslo blir utsatt for per bytre som blir hugd.
De brukte målet «Heat Risk Person Days», som er antall dager med temperatur over 30 plussgrader ganget med antall innbyggere over 75 år.
– Vi fant at for hvert tre som hugges blir i gjennomsnitt én eldre person utsatt for én dag mer med temperaturer over 30 grader i løpet av ett år, sier Venter.
Dette viser at trær og grøntområder effektivt minsker helserisikoen ved hetebølger i byer.
– Det er et stort behov for flere grøntområder i Oslo. De mest folkerike områdene er også de med minst bytrær og grøntområder, avslutter Venter.
Annonse
Bykjernene er varme-øyer i landskapet
Byene er varmere enn landskapet rundt. Ekstremtemperaturer blir forsterket i byer. Bykjernene blir som varmeøyer, hvor byområder er varmere enn omkringliggende landlige områder. Dette kommer blant annet av at når vi erstatter planter og trær med asfalt og betong, får vi ikke lenger den avkjølende effekten fra fordamping av vann fra jord og blader. Mørk asfalt og mørke hustak varmes dessuten opp av sola i løpet av dagen og avgir denne varmen igjen om natta. Menneskene i seg selv bidrar også til oppvarmingen.
I videoen under forteller Zander Venter om bytrær, klimatilpasning og folkehelse under NINA-dagen 2019:
NINA-forsker Zander Venter har undersøkt hvordan trær og natur i byene påvirker helsa til noen av de mest sårbare menneskene rundt oss.
Bytrær er verdifulle
Naturforskere fra NINA har også tidligere kartlagt bytrær i Oslo. De har funnet hovedstadens grønneste gater.
Forskere har tidligere også kartlagt grønne gater i Oslo.(Kart: NINA)
Konklusjon: Oslos grønneste gate er Vestbyveien på Grorud. Denne gaten har 23 trær per dekar.
Vestre Aker, Nordstrand og Ullern er de grønneste bydelene, målt i tetthet av bytrær.
Vestbyveien, som her fører til Groruddalen skole til venstre i bildet, er hovedstadens grønneste gate.(Foto: Skjermbilde fra Google Earth)
Forskerne har også satt en pris på noen av trærne, for å vise hva det vil koste å erstatte disse. I prosjektet URBAN-EEA har forskere i NINA kartlagt grønnstrukturer, utenom trær i parker og skog, i Oslo ved hjelp av lasermålinger fra fly:
