Været blir verre, vi får flommer og kraftige orkaner, advarer den nye FN-rapporten om klima. Men hva bør vi gjøre? De fleste føler seg maktesløse i møte med spådommene.

Politiske ledere har fått til lite. Kyoto-avalen har fått få reelle konsekvenser i retning av klimabedringer.

Men Karen O’Brien, professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, har ikke gitt opp. Hun var med på å skrive den nye FN-rapporten.

• Les hva forskning.no skrev om rapporten: Mye uvisst om ekstremvær

Hard og myk makt

– Jeg er sterkt imot at vi vi har kommet så langt at det ikke er noe å gjøre med menneskeskapte klimaendringer lenger, a point of no return. Jeg er overbevist om at vi alle kan gjøre noe, sier O’Brien.

– Den første endringen må skje inne i vårt eget hode – vi må venne oss til ideen om at vi kan påvirke klimaet. Så må vi presse på for å få endringer i våre lokalsamfunn og våre land, og i vår egen kultur.

– Om noen år kommer vi til å le av dette forbrukersamfunnet vi har nå, hvor vi konkurrerer om å ha flest mulig sko og vesker i skapet, hvor vi reiser hele jorda rundt på feire.

– Jeg tror ikke endringer kommer ovenifra, fra klimaavtaler hvor regjeringer forplikter seg til internasjonale avtaler, hvor det åpnes for smutthull salg av kvoter. Det blir uansett minimumsløsninger.

– Vi kan ikke vente på våre ledere. Endringer må komme fra oss, den enkelte av oss, sier O’Brien.

Laks og jordbær

O’Brien er mildt frustrert over hvor lite gjennomslag den seriøse klimaforskningen får i den offentlige debatten i Norge – ikke minst i disse eurokrisetider.

– Det virker som om mange i Norge tror at et varmere klima vil bli en fordel, for eksempel for norsk landbruk. Men vi vet at bare små endringer i temperaturen kan ha store konsekvenser blant annet for biodiversiteten i norske skoger, eller biodiversiteten i havet.

– Og endringer i nedbørsmengde kan påvirke jordbruket. Kanskje når vi inn i den norske folkesjela hvis vi forteller folk at noe de har et nært og emosjonelt forhold til kanskje ikke varer evig. At de deilige norske jordbærene står i fare – eller at de norske kuene ikke produserer nok melk. Eller at laksen kan slutte å gyte i norske fjorder.

– Står jordbærene faktisk i fare?

– Det er mulig, spesielt om vi får alt for mye nedbør på feil tidspunkt i sommeren. Vi vet ikke alt vi bør vite om hvordan klimaendringer slår ut på lokalplan.

En liten, grønn gruppe

- Det er vanskelig å rikke ved folks grunnleggende verdier og hvordan de ser på verden, men jeg tror ikke det er umulig, og vi må ikke gi opp.

– I mine barns generasjon er grønne verdier en selvfølge, men blant de på min alder eller eldre skal det mer til. Alle vil ikke endre seg, men kanskje ti-elleve prosent i et samfunn kan være nok, de som tar ansvar kan føre an og endre sine samfunn innenifra, sier O’Brien.

I Europa peker hun ut Tyskland som et land hvor borgerne har fått politikerne til å se alvoret. I hennes gamle hjemland USA peker delstaten California seg ut – spesielt med sine investeringer i bærekraftig energi.

Forsikringsbransjen presser på

O’Brien fester mer lit til de økonomiske krefter som påvirker utviklingen. Hun mener mange store selskaper legger om til grønnere teknologier.

De store forsikringsselskapene som forsikrer og låner penger til resten av forsikringsbransjen følger også nøye med på klimaforskningen. Blant de ivrigste leserne av dokumentet til FNs klimapanel er forsikringsgigantene Munich Re and Swiss Re.

– Forsikringsselskaper kan stoppe fly og skip og transportsystemer og all slags industri. Du får ingen oljetanker på sjøen uten at den er forsikret.

– Og nå er forsikringsselskapene bekymret; de vil ikke være økonomisk ansvarlige for klimaendringer som det vil koste svært mye å rydde opp i, sier O’Brien.

Tre scenarier

FN-rapporten baserer seg på forskning fra hundrevis av forskere. Men den mangler et klart hovedtall. Det står ingen steder at klimaet kommer til å bli x grader varmere i løpet av y år.

– Det er en ulempe i forhold til ulike lands myndigheter som gjerne vil ha noe hardt og sikkert å slå i bordet med. Det er en ulempe overfor offentligheten, som kan få inntrykk av at det ikke er så farlig, eller at ”forskerne strides”.

– Men usikkerheten er en nødvendighet av rent vitenskapelige årsaker.

Forskerne strides ikke

Hvis FN-panelet kan bebreides for noe, er det at de er for forsiktige i sine anslag, mener O’Brien. Det finnes de forskerne som mener faren for sykloner er mye større enn det panelet spår selv i sine verste scenarier.

En del andre forskere pumper gradene i været og advarer mot at havnivået kan stige med opp til to meter - som vil medføre at mange av verdens havnebyer vil bli delvis lagt under vann.

– For fem år siden snakket vi om at jordas snitt-temperatur kan gå opp med to til tre grader, nå snakker noen forskere om en stigning på seks til sju grader, sier O’Brien.

De som jobber med klimaproblemet nå er opptatt av system-tenkegangen, det vil si at de ser mange systemer – meterologiske, biologiske, politiske, økonomiske – i sammenheng, ifølge henne.

De vi finne ut hvordan endringer her og nå påvirker endringer på et annet sted eller en annen tid. For eksempel hvordan endringer i temperatur påvirker skadedyr og pollenspredere og konsekvenser for landbruk.

Norges ansvar

Lille Norges rolle i denne store snuoperasjonen som trengs er helt sentral, mener O’Brien. Her kommer oljeutvinningen inn.

– Oljen er en ikke-fornybar ressurs som vi bare bruker til brensel. Vi burde brukt den til formål hvor vi ikke har noe alternativ. Den blir ikke mindre verdifull hvis den blir benyttet til bedre formål senere, når vi har etablert et grønt energisystem.

– De som ikke innser at energiproduksjonen i verden vil endres mot grønne energier, har tapt. Kina innser det. Det er en del av den kinesiske femårs rammeplanen og de nå kjøper grønne teknologibedrifter, sier O’Brien.