Interessen for norske kuldegrader ser ut til å overskygge interessen for FNs store internasjonale klimakonferanse som åpnet mandag 29. november i den meksikanske feriebyen Cancun.

Forventningene til hva som kommer ut av det pågående klimatoppmøtet er mildt sagt beskjedne. Interessen for møtet kan synes å ligge på frysepunktet.

Professor Jørgen Randers og Marit Sjøvaag Marion ved Senter for klimastrategi ved Handelshøyskolen BI har gjennomført en studie der de har tatt temperaturen på norsk klimapolitikk i 2010.

For fire år siden la det regjeringsoppnevnte Lavutslippsutvalget frem en plan for å redusere klimautslippene fra norsk territorium med to tredjedeler innen 2050. Siden har vi fått Stortingets Klimaforlik i januar 2008 som ble fulgt av Klimakur2020 i mars 2010.

Honnør for internasjonalt arbeid

BI-professor Jørgen Randers gir honnør til den rødgrønne regjeringen for Norges innsats på den internasjonale klimaarenaen.

Han fremhever tre satsingsområder med betydelige positive ringvirkninger:

1. Vern av tropeskog: Norge har bevilget betydelige beløp i 2009 og 2010 for å bidra til å redusere avskoging og forringelse i utviklingsland.
2. En global pris på klimagassutslipp: Norge har bidratt i årevis både faglig og finansielt til utviklingen av et internasjonalt, omfattende kvotehandelssystem som skal sikre en ”riktig” pris på klimagassutslipp.
3. Finansiering av klimatiltak i utviklingsland: Statsminister Stoltenberg har vært med på å lede et internasjonalt utvalg som skal skaffe midler til å gjennomføre klimatiltak i fattige land.

– I motsatt retning talte regjeringens stilltiende samtykke i Statoils kjøp av tjæresands-operasjoner i Canada, og (i mindre grad) kjøp av forekomster av skifergass i USA, fremholder Randers.

Tregt på hjemmebane

Forskerne ved BIs senter for klimastrategi har for tredje år på rad bedt et stort utvalg godt informerte nordmenn og kvinner om å vurdere regjeringens klimapolitikk.

I år ble 200 personer bedt om å vurdere om Norge har fulgt opp Lavutslippsutvalgets 15 klimatiltak. 65 av disse svarte på undersøkelsen (det tilsvarer en svarprosent på 32,5 prosent).

Intervjupersonene ble bedt om å bruke en karakterskala fra 1 (absolutt nei) til 5 (absolutt ja) for å vurdere måloppnåelsen.

Resultatene av studien er ikke spesielt imponerende. Regjeringen oppnår en gjennomsnittskarakter på 2,58 av maksimalt oppnåelige 5.

Svak C

– Det tilsvarer en svak C, konkluderer professor og hovedsensor Jørgen Randers ved Handelshøyskolen BI. Han ledet i sin tid arbeidet i Lavutslippsutvalget.

Årets karakter er bare en liten forbedring fra 2009 (gjennomsnittskarakter 2,51) og 2008 (gjennomsnittskarakter 2,48).

Ser vi på de enkelte tiltakene, er det jevnt middelmådig over hele linjen. Studien indikerer at Norge scorer høyest på arbeidet med å forbedre prosesser i kraftkrevende industri og i arbeidet med å utvikle mer energieffektive bygg.

Norge oppnår den dårligste scoren for vår innsats for å reduserer behovet for transport. Siden 2008 kan vi se en viss fremgang i arbeidet med å innfase lavutslipps kjøretøy og fartøy.

– Hva må til for å få fortgang i arbeidet mot et mer klimavennlig Norge?

– Fremgangen kunne ha vært mye raskere om vi hadde klart å bli enige om en helhetlig energi- og klimaplan for Norge, avslutter Randers.

Referanse:

Randers, Jørgen og Marit Sjøvaag Marino (2010): Et klimavennligere Norge i 2010? Status for Norges oppfølging av Lavutslippsutvalgets 15 tiltak (sammendrag). Rapport utgitt av Senter for klimastrategi ved Handelshøyskolen BI.