Forskere ved Meteorologisk institutt overvåker permafrosten på Svalbard og i Norge. Permafrosten er en viktig såkalt klimaindikator. Det vil si at den kan brukes til å beskrive tilstanden til klimaet og hvordan det endrer seg over tid. 

Overvåkningen av permafrosten er altså avgjørende for å forstå de langsiktige konsekvensene av klimaendringene.

Den varme sommersesongen i Nord-Norge og på Svalbard har endret permafrosten. Stasjonene som måler temperaturen mange meter ned i bakken, viser at det aktive laget – det øverste jordlaget som tiner hver sommer – har spist seg dypt ned. 

På Svalbard begynte bakken å fryse fra midten av september. I Finnmark har den begynt å fryse nå. 

– Vi forventer at det aktive laget har nådd sin maksimale tykkelse, sier Ketil Isaksen. Han er klimaforsker ved Meteorologisk institutt. 

Trolig ikke tint så mye på 9.000 år

I år har laget over permafrosten på Svalbard nådd sitt dypeste nivå siden målingene av permafrost startet i 1998. 

Nå må vi 2,18 meter ned i bakken for å finne permafrosten ved en av målestasjonene. Det er cirka 60 centimeter dypere enn da målingene startet. 

Målingene av lufttemperaturen på Svalbard går 125 år tilbake i tid. De viser at vi aldri har registrert en så varm sommer. 

– Det ser vi konsekvensen av nå ved at permafrosten har tint til urovekkende dybder, sier Isaksen.

Willem van der Bilt, forsker og kvartærgeolog ved Universitetet i Bergen, har sett på hvor lenge det er siden det var så varmt på Svalbard. 

– Vi må trolig 9.000 år tilbake i tid for å se like høye sommertemperaturer, sier van der Bilt.

Klimaendringene skjer mye raskere nå 

– Hvorfor er vi så opptatt av at det blir varmere nå, hvis det har vært så varmt før? 

– Sist sommertemperaturene nådde like ekstreme nivåer, bodde det ikke mennesker på Svalbard og bare noen få i Nord-Norge. Så selv om permafrosten tinte og isbreer smelta også den gang, førte det ikke til skader på infrastrukturen eller ødeleggelser som følge av flom, forklarer van der Bilt. 

I tillegg skjer klimaendringene mye raskere nå enn de gjorde den gang. 

– Endringene skjer så raskt at samfunn og økosystemer har liten tid til å tilpasse seg. 

– Selv om vi ikke var til stede på den tiden, kan det å se nærmere på hva som skjedde for rundt 9.000 år siden, hjelpe oss med å forstå hva som vil skje de neste tiårene, sier van der Bilt. 

Ekstrem varme i Finnmark

Finnmark var 3,6 grader varmere enn normalen i sommer. Det var hele 0,9 grader varmere enn tidligere rekord for sommersesongen. Det har gitt konsekvenser for permafrosten. 

Stasjonen ved Iškoras nær Karasjok viser at permafrosten nå ligger mer enn 20 meter under bakken. Det er betydelig dypere enn tidligere år. 

– Da målingene startet i 2008, var tykkelsen til det aktive laget sju til åtte meter. I 2012 passerte det ti meter, sier Julia Lutz, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.

Temperaturen i de øvre meterne av bakken har vært ekstremt høy i sommer. Spesielt i august og september.

– Når det er varmt i så lange perioder i Finnmark, tiner permafrosten raskt. Det ser vi tydelig i målingene våre.

Lutz forteller at de varme somrene i nord også har ført til tørke og skogbranner slik som i andre deler av nordområdene de senere årene. 

Ikke tint like mye i Sør-Norge

Stasjonene som måler permafrosten i Sør-Norge, har ikke satt rekord i år. I Sør-Norge er det permafrost i høyfjellet, blant annet i Jotunheimen og Dovrefjell. 

Sommeren i sør var ikke like varm som i nord. Tykkelsen av det aktive laget ved stasjonene der er dermed nær på det samme nivået som de siste årene. 

– Selv om det ikke ble slått nye rekorder i år, ser vi konsekvensene av klimaendringene i permafrosten også i sør, forklarer Isaksen. 

Stasjonen ved Snøheim på Dovrefjell viser at det ikke lenger fryser igjen hver vinter på seks meters dybde. I Jotunheimen er permafrosten dypt ned i fjellet under oppvarming.

– Når vi ser at det blir varmere i permafrosten langt ned i fjellet, er det et klart tegn på klimaendringer, sier Isaksen. 

Artikkelen er produsert og finansiert av Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.