Ved Norges landbrukshøgskole (NLH) er blomstringstiden hos epletrær registrert siden 1947. På 2000-tallet kommer blomstringen seks dager tidligere enn på 1960- og 1970- tallet.

NLH-professor Finn Måge påpeker at planteforskningen er ment som en merknad til klimaforskningen, og er forsiktig med å karakterisere dette som varige klimaendringer

- Statistikken viser at dette går i perioder. På slutten av 1940-tallet var det for eksempel også tidlig blomstring, ikke ulikt slik det har vært på 1990-tallet. På 1960-tallet hadde vi derimot en meget kald periode om våren, og det resulterte i sen blomstring for epletrærne, sier Måge.

Liten innvirkning

Med høstkulda som allerede puster oss i nakken kan det være godt å vite at vi har en varm vår i vente. Men har blomstringstiden noen innvirkning på eplehøst og avling? Finn Måge har sett nærmere på data fra Statistisk sentralbyrå og Budsjettnemda for jordbruket, og hevder det først er ved svært sen blomstring at avlingen blir skadelidende.

- I de fleste år er sommeren varm og lang nok til at fruktene klarer å utvikle seg, selv om de får en treg start.

Ballongstadiet

NLH startet med registrering av blomstringstid hos epletre våren 1947. Statistikk er ført for en rekke kjente eplesorter som Aroma, Åkerø, Prins, Julyred og naturligvis Gravenstein. Stikkordet for registreringen er det såkalte ballongstadiet.

- Ballongstadiet er definert som dagen da midtblomsten i blomsterklasen er i ferd med å åpne seg, og kronbladene står som en ballong over de indre blomsterorganene.

Akkurat dette stadiet er godt egnet for utføring av målinger. Det er godt definert og lett å kjenne igjen. Utgangspunktet for registreringene var å se på forskjeller i blomstringstid mellom ulike sorter og arter. Dersom to eplesorter skal kunne pollinere hverandre må de nemlig blomstre samtidig.

- Men etter hvert kan slike observasjoner også brukes til å studere svingninger i klimaet, forklarer Måge.

Klimaendringer

For eplesorten Gravenstein er det ført statistikk i 56 år. Figuren til venstre viser tiden for ballongstadiet hos Gravenstein i tiårsperioder, og viser at stadiet nå kommer merkbart tidligere enn for 40 år siden.

- Dette gjør at vi kan si at våren generelt sett er varmere og mer gunstig for blomstring enn før. Samtidig må det legges til at det har vært perioder gunstig for epleblomstring også tidligere, for eksempel på slutten av 1940-tallet.

Ifølge Måge måler planter klimaet like godt som et termometer, selv om det er vanskeligere å tallfeste slike målinger.

- Planter har stor relevans for klimaforskningen. Vi har gjort registreringer ved å se på epletrær, men alle planter måler klimaet på en eller annen måte.