Hanngjøkens sang er ofte det sikreste vårtegnet her i Norge, og derfor er gjøken en populær kar.

Men den myteomspunne fuglen trues i dag både av industrialisering og klimaendringer, og det blir derfor ikke så mange lystige ko-ko å høre fra stien.

Gjøken er spesielt sårbar fordi den er avhengig av så mange andre for å bringe sine gener videre. For som kjent legger gjøken sine egg i andres reder, etter først å ha spist et av vertens egg.

Hvis antallet vertsfugler går tilbake, går også gjøkebestanden tilbake. Gjøken er derfor en fin indikator på endringer i naturen.

Evolusjonære prinsipper

Danske prester hadde en litt pussig hobby på midten av 1800-tallet. Mellom søndagsprekenene sprang de rundt i Danmark og samlet gjøkeegg, mer enn tusen av dem.

Det kan en forskergruppe som holder til ved Senter for grunnforskning (CAS) dette året, prise seg lykkelig for.

Ti forskere – matematikere og biologer – sitter i de ærverdige lokalene i Drammensveien 78 i Oslo. Her får de være i fred og ro og kun forske på det de er mest interessert i, nemlig gjøk.

I løpet av dette året håper de å ha brakt fram mye ny kunnskap om denne fuglen, som i tillegg til å være en indikatorart også er en utmerket modellart for å studere evolusjonære prinsipper i naturen.

Og det er her de danske prestene kommer inn.

En kamp på liv og død

– Takket være eggene disse prestene samlet inn, det var forresten egg fra både gjøk og vertsfugler, kan vi studere hvordan eggene har utviklet seg siden 1850-tallet, forteller biolog Bård Stokke.

Han er en av de heldige som har fått et års opphold på CAS sammen med sin forskergruppe fra Biologisk institutt ved NTNU.

– Det som er så interessant med våpenkappløpet mellom gjøk og vert, er at tilpasninger har utviklet seg på begge sider. Verten prøver å avsløre gjøken, noe som innebærer at gjøken stadig må utvikle bedre strategier for å lure verten.

Alt dette skjer på grunn av at det er store kostnader hos verten forbundet med det å bli parasittert av gjøken.

– Seleksjonen, eller den naturlige utvelgelsen, vil derfor være sterk for å utvikle forsvarsmekanismer, forteller Stokke.

Utrolig gode til å herme

På grunn av vertens forsvar har gjøkhunnene gjennom evolusjonen utviklet egg som etterlikner vertseggene.

I mange tilfeller er det utrolige gode etterlikninger, noe som gjør det vanskelig for verten å gjenkjenne gjøkeegget.

Kappløpet mellom gjøken og verten er en direkte parallell til hva som foregår i for eksempel vår egen kropp når vi blir utsatt for virus og bakterier. Immunforsvaret prøver å rydde disse organismene av veien, mens bakteriene utvikler trekk for å bli bedre i stand til å omgå vårt forsvar.

Hva kan så vertene svare med når gjøken utvikler eggetterligning?

– Vertene kan legge egg som er veldig like hverandre innenfor et rede. Slik kan de klare å skille sine egne egg fra gjøkens egg, og kaste gjøkeeggene ut av redet med god samvittighet, sier Stokke.

Men kampen fortsetter. Vertsfuglenes mottrekk fører bare til at gjøken skjerper seg og lager enda bedre etterlikninger. Sånn fortsetter det.

Evolusjon uten moral

Denne gjøkeeggetterlikningen utvikler seg altså gjennom evolusjon. Bare de gjøkene som har de beste eggetterlikningene, overlever gjennom seleksjon.

Evolusjonær endring tar tid, men takket være prestenes gjøkeegg ser forskerne hvordan eggenes utseende har endret seg over et relativt langt tidsrom både hos gjøk og vert.

– Gjøkens strategi, å narre andre til å fostre opp sine unger, er en vanskelig strategi å utvikle. Den har bare oppstått seks ganger i fugleverdenen, og finnes bare hos én prosent av verdens fuglearter, forteller Stokke.

Tøft å være gjøk

Mange har ment at gjøkens levesett er umoralsk, men evolusjonen kjenner ingen moral. Det er uinteressant hvordan genene blir spredd, bare de spres.

Man kan jo tro at gjøken har et behagelig liv. Den legger egg i andres reder og flyr sin vei og tenker ikke mer, verken på eggene eller den oppvoksende slekt. Men det er tøft å være gjøk.

Den må bruke mye tid og energi på å lete etter egnede reder for eggene sine. Og egget må legges på riktig tid, nemlig i perioden da verten legger sine egne egg. Derfor må den følge nøye med, vanligvis med utsikt fra en tretopp i fjellbjørkeskogen ved tregrensen, når «fostermoren» begynner sin egglegging.

Og den må være forsiktig for ikke å bli oppdaget, for da er riskikoen større for at gjøkeegget blir avslørt.

Når tiden er inne, inntar den redet mens fuglemor er borte. Da spiser den et egg som ligger i redet, og legger umiddelbart sitt eget samme sted.

Det er stor fare for at vertsfuglene avslører gjøkeeggene og kaster dem ut av redet. Men det er stor forskjell på hvor «smarte» vertene er til å avsløre inntrengeren. Hvis verten blir for god til å avsløre eggene, blir den ikke brukt som vert lenger.

Satellittsendere

Bestanden av gjøk varierer sterkt fra område til område. Og mye tyder på at gjøken er truet som art. En av årsakene er at den trenger store områder for å finne nok vertsfugler.

Hvis gjøken forsvinner, er det tegn på at noe er galt i naturen.

Det kan være at det har skjedd endringer i hekkeområdene, men det kan også ha skjedd noe på veien sørover gjennom Europa eller i overvintringsområdene i Afrika. Forskerne som sitter ved CAS dette året, ønsker å se på hvordan gjøkebestanden påvirkes av menneskelige aktiviteter og fragmentering av leveområder.

– Vi vet for eksempel lite om hvordan gjøken flytter på seg, hvor den kommer tilbake neste år. Nå arbeider vi med å utvikle satellittsendere som er så små og har så god batterikapasitet at vi kan følge med på dette, forteller Stokke.

Verdifull prestehobby

Til slutt, hva har de danske prestene hjulpet oss med å finne ut?

– Vi fant at gjøkene i Danmark ble bedre til å etterlikne eggene til sine verter, rørsangerne, i perioden 1890 fram til 1950.

– Vi kunne derfor ved hjelp av dette museumsmaterialet påvise evolusjonære endringer i løpet av en relativt kort periode, avslutter Stokke.

Lenke:

Centre for Advanced Study (CAS)