En manns alder, etniske bakgrunn, og tidligere erfaring med behandlingsapparatet har betydning for om han fullfører frivillig behandling mot partnervold.
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress(NKVTS)
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
En uerfaren terapeut øker også sannsynligheten for frafall, spesielt for klienter uten tilknytning til arbeidslivet.
Det er konklusjonen i en studie om menn i behandling for vold mot kvinnelig partner, gjennomført ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid med Alternativ til vold.
Omtrent hver fjerde klient uteble fra behandlingen ved Alternativ til vold før fjerde behandlingstime.
Frivillig behandling
1166 menn, som frivillig oppsøkte Alternativ til vold for å få hjelp med egen voldsutøvelse, deltok i studien. De fleste mennene er mellom 30 og 40 år og 70 prosent av dem var i et parforhold ved terapistart.
Omtrent like mange var i jobb eller under utdanning og 62 prosent hadde tidligere vært i kontakt med hjelpeapparatet.
– Funnene våre samsvarer godt med andre studier som ser på frafall underveis i et behandlingsforløp mot voldsutøvelse, sier psykolog Ingunn Rangul Askeland ved NKVTS.
Hun forteller at få andre studier ser på menn som går til behandling frivillig. De fleste studiene på feltet er fra USA, der det er mest utbredt at menn blir dømt til behandling mot partnervold.
Andelen menn som ikke møter til videre terapi i disse studiene, er på mellom 40 og 60 prosent.
Fire fellestrekk
Studien peker på fire fellestrekk ved dem som tidlig slutter å møte til behandling.
De som uteble fra behandling var yngre, hadde ofte annen etnisk bakgrunn enn norsk, hadde ikke mottatt noen form for psykologisk eller terapeutisk behandling tidligere, og ble oftere behandlet av en psykologistudent i hovedpraksis.
– Gjennomsnittsalderen for dem som kommer til terapi på Alternativ til vold er 34 år. Vår studie viser at gruppen menn under 40 år har mye høyere frafallsrate enn gruppen over 40 år. Det kan ha å gjøre med at de yngre mennene lever mer ustabile liv, sier Askeland.
Terapeuters kultursensivitet
Majoriteten av dem som deltok i studien var etnisk norske. Men menn med annen etnisk bakgrunn enn norsk, unnlot å møte til behandling i vesentlig større grad. Askeland sier det kan skyldes terapeutens kompetanse og manglende kulturforståelse.
– Men det kan også handle om sosiale og strukturelle betingelser som gjør det vanskelig for personer med minoritetsbakgrunn å fullføre et terapeutisk løp. Det ser ut til å være avgjørende for å holde disse mennene i terapi at terapeutenes kultursensivitet blir styrket.
– Den høye raten av tidlig avslutning blant ikke etnisk norske, peker på et behov for spesiell behandlingstilnærming for denne gruppen, sier Askeland.
Annonse
Behandlingserfaring
Det å forholde seg til en terapeut og forstå samspillet og formen terapien har, er en øvelse det ser ut til at det kan lønne seg å ha erfaring med.
Utvalget som var med i undersøkelsen hadde, i vesentlig større grad enn befolkningen for øvrig, tidligere erfaring med psykologisk helsehjelp, og det var dem uten denne erfaringen som hadde størst sannsynlighet for å droppe ut av behandlingen.
– Dette kan handle om at de som har tidligere erfaringer med hjelpeapparatet har lært seg å nyttiggjøre seg terapi. En annen mulighet er at disse klientene i utgangspunktet er mer motivert for endring og har mer positive forventninger til terapi, sier Askeland.
Studentterapeuter
Behandlingene ved Alternativ til vold gjennomføres både av erfarne psykologer og av psykologistudenter i hovedpraksis.
Da forskerne så på frafallsraten, så de at studentterapeutenes klienter hadde høyere frafall enn mennene som fikk behandling av erfarne terapeuter.
– Gruppen med desidert høyest drop-out i denne studien var menn som ikke var i fast arbeid eller under utdanning og som gikk hos sen studentterapeut, sier Askeland.
Blant denne gruppen menn var det omtrent 2,5 ganger flere som unnlot å møte til behandling enn blant dem som fikk behandling av en erfaren terapeut.
– Det ser ut til at både klienter og terapeuter kan ha nytte av at arbeidsledige blir behandlet av erfarne terapeuter. Studentterapeutene trenger tettere oppfølging og støtte til hvordan de skal møte denne gruppen menn.
– Mange av disse lever ustabile liv og terapeuten må hjelpe dem til å strukturere seg, og opparbeide motivasjon til å jobbe med egne problemer. Det er viktig at terapeutene læres opp i å være fleksible i møte med slike sårbare klienter, sier Askeland.
