Siden 1980-tallet har allmennpolitiske organisasjoner som arbeider med likestilling og kvinnepolitiske spørsmål fått tilskudd.
– Staten subsidierer flere organisasjoner med relativt store beløp på tross av at flere etter hvert har svært lave medlemstall.
– Noen organisasjoner mottar så mye som 88 prosent av driftsinntektene fra myndighetene, sier Forsker ved Institutt for samfunnsforskning, Håkon Lorentzen.
Han har evaluert tilskuddsordninger beregnet på frivillige, familie- og likestillingspolitiske organisasjoner. Funnene presenteres i en ny rapport.
– Sivilsamfunnet er et dynamisk felt. Rundt om i Norge blir foreninger uten oppslutning nedlagt, og nye oppstår. På dette området, derimot, ser vi at staten holder liv i enkelte organisasjoner som ellers ville ha lidd en stille død, sier Lorentzen.
Forskeren mener at mange av forvaltningens tilskuddsordninger ikke hviler på noe tydelig bilde av hva man vil oppnå.
– Det er tradisjon som styrer disse tilskuddene, en selvbegrunnende praksis som verken mottakere eller avsender har spesiell interesse av å endre. Det blir sjelden gjenstand for offentlig diskusjon, politikerne frykter bråk dersom de rokker ved innarbeidede privilegier.
Lave medlemstall
Lorentzen var med på å evaluere de samme tilskuddsordningene for omtrent ti år siden. De klassiske 70-talls kvinneorganisasjonene har hatt synkende medlemstall i denne perioden, og de fleste av disse har nå under 1000 medlemmer.
- Dersom myndighetene mener at små organisasjoner fortjener store støttebeløp, krever det en god begrunnelse, mener Håkon Lorentzen.
Enkelte av de minste organisasjonene mottar over 2000 kroner per medlem.
– Er det riktig å premiere organisasjoner med lave medlemstall med høyere beløp per medlem enn de som har mange medlemmer? Dersom myndighetene mener at svært små organisasjoner fortjener store støttebeløp, krever det en god begrunnelse, mener Lorentzen.
Vindskjev praksis
Lorentzen mener at praksis for denne tilskuddsordningen har beveget seg bort fra de opprinnelige hensiktene.
– Poenget med denne ordningen har vært å støtte familie- og likestillingspolitiske organisasjoner med en allmennpolitisk innretning, altså organisasjoner som har til formål å påvirke opinionen og skape debatt.
– Slike sammenslutninger er nå i mindretall blant dem som mottar støtte. Nyere foreninger er gjerne rettet inn mot å yte service overfor en smal brukergruppe, og å informere om deres særskilte utfordringer.
– Kravene om allmennpolitisk påvirkning faller på siden av det de faktisk driver med, avslutter forskeren.
