Religiøs helgardering i Sørøst-Kina

Når kinesiske fjellbønder vender seg til høyere makter, er det like gjerne til til de lokale ånder som gjennom buddhismen.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

- For Premi-folket sørøst i Kina eksisterer det ingen motsetning mellom buddhisme og mer lokale religioner, sier sosialantropolog Koen Wellens.

Isolert og uavhengig

Gjennom flere besøk over et tidsrom på fem år har den belgiskfødte sosialantropologen studert livet til Premifolket i det forhenværende munkekongedømmet Muli i fjellområdene mellom Kina og Tibet.

Dette samfunnet har klart å beholde sin kulturelle egenart i forhold til både Kina og Tibet.

Premifolket har sitt eget språk, sin egen samfunnsorganisering og sin egen religion i skjæringspunktet mellom buddhisme og tradisjonell religiøs praksis, som blant annet innbefatter åndedyrking.

Bønner fra en økonomisk bakevje

Befolkningen i Kinas kystområder mot øst har opplevd en stor økning i levestandard i de senere årene, men Premifolkets fjellområder har ikke gjennomgått den samme økonomiske veksten. Mange føler seg gjenglemt og overlatt til seg selv.

- Det er i dette klimaet at interessen for de lokale religionene vedvarer. Blir noen syke eller opplever naturkatastrofer, kan man ikke lenger forvente noe hjelp fra staten. Da tyr mange i stedet til de virkemidlene de kjenner til, være seg bønn til værguder eller ofring av dyr til sykdomsbringende ånder, sier Wellens.

Han forteller at blant den lokale statsforvaltningen, Premi-eliten og buddhistmunkene fordømmes praksisen som “primitiv overtro”. Landsbyboerne ser imidlertid ikke noen motsetning mellom buddhismen og deres egen religiøse praksis.

Religionskrig ikke nødvendig

"Koen Wellens har sett på religiøs sameksistens i Kinas grensetrakter til Tibet."

Kan man dra noen universelle konklusjoner om sameksistens mellom religioner ut fra Premi-folkets lokalkultur?

-Man kan i hvert fall si at eksistensen av flere religioner side om side ikke nødvendigvis må føre til store konflikter. I et jordbrukssamfunn som dette blir ritualene gjerne knyttet opp til jordnære ting som ønsket om god helse, trygge reiser og gode avlinger. For å oppnå det kan man for eksempel gå til en buddhistisk munk eller en shamanaktig utøver av den lokale troen, sier Wellens.

- Når jeg har spurt om hva som får en til å velge det ene eller det andre får jeg svar som at den ene er gratis, den andre ikke. Jeg konkluderer altså med at valgene ikke kommer så mye an på tro som på andre forhold, sier han.

Vanskelige myndigheter

Wellens forteller at han jobbet i mange år med å få tillatelse fra de kinesiske myndighetene til å drive forskning i regionen.

- Forskere som arbeider i Kina får en utfordring i å bevare sin forskningsmessige integritet samtidig som de unngår å komme på kant med statsforvaltningen, sier Koen Wellens.

Pressemelding om avhandlingen

Powered by Labrador CMS