Med de nye måneferdene i Artemis-programmet, ny romstasjon i bane rundt månen og planer om en rombase på månens overflate, følger det også en mengde juridiske spørsmål.
Hvilke lover gjelder for aktiviteter på månen, og hvem er det som bestemmer? Det dreier seg ikke bare om utforskning og bemannet romfart, men også den planlagte utvinningen av ressurser på månen.
– Det er slett ikke noe Ville Vesten i rommet, og det er generelt fire typer regler og retningslinjer som legger føringer for aktiviteter i rommet. Det sier Mari Eldholm, rådgiver innen analyse og utredninger ved Norsk Romsenter.
Da snakker hun om internasjonale og juridisk bindende traktater, nasjonal lovgivning hos de enkelte romnasjonene, retningslinjer utarbeidet av FN eller andre, og andre typer mellomstatlige avtaler.
Det er FNs Committee on the Peaceful Uses of Outer Space (COPUOS) som har stått for den største og viktigste traktaten som gjelder for aktiviteter i rommet, Den internasjonale romtraktaten (Outer Space Treaty).
Norge er med i COPUOS og har skrevet under på Den internasjonale romtraktaten og tre av de fire traktatene som har kommet etter og utdypet deler av romtraktaten.
– Selv om Den internasjonale romtraktaten ble utviklet i en annen tid, det vil si under romkappløpet mellom Sovjetunionen og USA på 1960-tallet, gir den gode hovedprinsipper og retningslinjer for alle lands aktiviteter i rommet i dag, sier Eldholm.
Gateway blir den nye internasjonale romstasjonen og skal gå i bane rundt månen.(Illustrasjon: NASA)
Fred på månen
Den internasjonale romtraktaten sier at månen skal brukes til fredelige formål og at alle land har rett til å utforske og bruke den.
Det er ikke lov å underlegge seg land på månen og anse det som sitt eget. Det er heller ikke lov å plassere militære installasjoner der.
– I tillegg skal romnasjonene utveksle informasjon om hva de holder på med i rommet, og det skal være åpent og tilgjengelig for andre land å se hva som gjøres, sier Eldholm.
Dessuten skal de ulike objektene i rommet registreres under ett enkelt land, slik at dette landets generelle lovverk omfatter akkurat det objektet.
– Det gjelder også på månen og for blant annet månebaser og andre utposter på vår naturlige satellitt, sier Eldholm.
Den bemannete romfarten drar tilbake til månen for å lære det vi trenger for å dra til Mars.(Illustrasjon: NASA)
Nasjonale romlover
– Ikke minst er alle stater forpliktet til å regulere sine nasjonale romaktiviteter, sier hun.
Flere land har derfor nasjonale romlover. Selv om de generelt ikke handler om månen direkte, pålegger de private aktører å søke om tillatelse til å drive med romvirksomhet som også kan omfatte aktiviteter på månen.
Annonse
Noen land, som Japan, Luxembourg, De forente arabiske emirater og USA, har utarbeidet nasjonale romlover som spesifikt omtaler utvinning av ressurser i rommet.
– Men deres nasjonale romlover spesifiserer også at dette skal gjøres i tråd med internasjonale traktater, sier Eldholm.
I tillegg har USA vedtatt en nasjonal lov om beskyttelse av de historiske landingsstedene på månen, men den gjelder så langt bare for oppdrag i regi av Nasa.
En base på månen som utnytter ressursene der, kan bli et viktig steg ut i resten av solsystemet.(Illustrasjon: ESA)
FN-oppfordringer
FN har utarbeidet en rekke dokumenter med retningslinjer som oppfordrer til bærekraftig bruk i aktiviteter i rommet. Disse retningslinjene er ikke juridisk bindende, men anbefalinger medlemslandene er enige om at de bør følge.
– Det er også andre internasjonale komiteer som utarbeider anbefalinger med relevans for månen. For eksempel Committee on Space Research (COSPAR), som har utarbeidet tekniske anbefalinger for såkalt planetary protection, sier Eldholm.
Disse anbefalingene skal beskytte miljøet på himmellegemer som utforskes, mot forurensning fra jorda og beskytte jorda mot det som kan tas med tilbake fra rommet.
Derfor blir alle rovere og romsonder nøye rengjort og sterilisert før de skytes opp. Det samme gjelder prøver som blir sendt til jorda fra månen eller Mars.
Mars Ascent Vehicle skyter opp prøvene fra Mars (til venstre). Earth Return Orbiter (midten) fanger så inn prøvene i bane rundt vår røde naboplanet, frakter dem til jorda og frigir dem i en landingskapsel (til høyre).(Grafikk: ESA / ATG medialab)
Ti prinsipper
– Videre har USA kommet frem til ti prinsipper som de mener er gode retningslinjer for den fremtidige utforskningen av månen, men også av Mars, kometer og asteroider, sier Eldholm.
– Disse anbefalingene kalles for Artemis Accords. De er ikke det samme som måneprogrammet Artemis. Til nå har cirka 20 land skrevet under på Artemis Accords med amerikanerne, og det kan bli flere, sier Eldholm.
Det er også typisk å inngå mellomstatlige avtaler for å tydeliggjøre ansvar og rettigheter når stater samarbeider for å utforske rommet. Dette er for eksempel gjort for å regulere forhold på Den internasjonale romstasjonen.
Annonse
– Slike mellomstatlige avtaler kan være en relevant modell å følge for fremtidige oppdrag for månen, sier Eldholm.
Artemis er de nye bemannete ferdene til månen for å forske og finne ressurser. Den første Artemis-ferden skal skje før 2024.(Illustrasjon: NASA)
Norge er med
– Det er positivt at lovene for rommet diskuteres nå, fordi de nye måneferdene vil medføre nye problemstillinger og et behov for mer detaljert lovverk for aktiviteter og industri på månen, sier Eldholm.
Norge er representert både i COPUOS og FNs øvrige forum som diskuterer romvirksomhet, inkludert en ny arbeidsgruppe som skal se nærmere på de internasjonale reglene for ressursutvinning i rommet.
– Det er viktig at Norge er med i de aktuelle foraene i FN. Arbeidet med å videreutvikle lovverket er nødvendig for å være en ansvarlig romnasjon og sikre rettferdige regler for alle. Derfor er det en sentral del av norsk rompolitikk at Norge skal jobbe for en FN-ledet rettsorden i rommet, sier Mari Eldholm.
