Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet - les mer.
– De globale allmenningene har vært preget av fred og samarbeid, sier Marianne Riddervold. Her USA og Russland sammen i Expedition 38 i verdensrommet.(Foto: NASA / EPA)
Internasjonal politikk: Kan det noen gang bli som før?
Krigen i Ukraina har satt en stopper for mye samarbeid mellom stormaktene – blant annet i verdensrommet og på verdenshavene.
Det har vært spent mellom stormaktene også før, ikke minst under den kalde krigen. Likevel har stormaktene klart å samarbeide godt på noen områder, blant annet om verdensrommet, polene og verdenshavene – de globale fellesområdene som ikke tilhører noen stater.
Putins brutale invasjon av Ukraina setter det meste på spill i internasjonal politikk. Russland truer med å avslutte samarbeidet om Den internasjonale romstasjonen (ISS), som kretser rundt jorda, og samarbeidet i Arktis har stoppet opp, ifølge medieoppslag.
Selv disse fredelige oasene er nå altså brikker i det geopolitiske spillet.
– Det som skjer nå, er så voldsomt at selv områder som tidligere har blitt skjermet er påvirket, sier Marianne Riddervold, professor ved Høgskolen i Innlandet og forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt.
Oppsiktsvekkende fredelig
Riddervold har forsket på nettopp disse fellesgodene, også kalt de globale allmenningene.
Hun rakk akkurat å gi ut et spesialnummer av tidsskriftet International Relationsom «The Global Commons» før Russland invaderte nabolandet Ukraina og endevendte internasjonal politikk.
Med en statsviters blikk har det historisk vært oppsiktsvekkende fredelig rundt de globale allmenningene, med tanke på hvor stor betydning havene og verdensrommet har sikkerhetspolitisk og økonomisk, mener Riddervold.
– De globale allmenningene har vært preget av fred og samarbeid. Historisk har det vært vanskelig for stater å ta territoriell kontroll over disse fellesgodene. De har vært utilgjengelige og derfor også mindre regulert enn de andre delene av verden.
Men denne freden er utfordret på flere måter, med den teknologiske utviklingen og med nye statlige og ikke-statlige spillere på banen.
Økt spenning
Allerede før invasjonen av Ukraina så forskerne faretruende tegn i horisonten.
Ett usikkerhetsmoment er Kina. Den nye stormakten i øst har vist at de ikke uten videre følger spillereglene – for eksempel i Sør-Kina-havet, hvor de krever kontroll over havområder som til nå har vært internasjonale.
Forurensning og klimaendringer gjør også at atmosfæren og havene kommer høyere på dagsordenen.
Og tenk hvor avhengig vi har blitt av satellitter. I dag kan hvem som helst sende opp en satellitt eller lande på månen, uten regulering.
– All moderne GPS-navigasjon avhenger av satellitter. Det vil si all kommunikasjon. Våpnene på jorda er avhengig av satellittene. Det er klart det er sårbart, sier Riddervold.
Star Wars – mer enn science fiction?
Tegnene på økt, militært fokus på verdensrommet er også flere fra de siste årene.
Annonse
Daværende president i USA, Donald Trump, etablerte militærgrenen «Space Force». Den skal gjøre amerikanerne i stand til å utkjempe krig i verdensrommet – som i lufta, til havs eller til lands.
Da Russland i vinter avfyrte et missil som sprengte en av deres egne satellitter, ble det sett som en demonstrasjon av at de er i stand til å ødelegge også motstandernes satellitter i en konflikt.
– Alle land er avhengig av satellitter for våpensystemene sine, og symbolverdien av å ha et romprogram er stor. Samtidig må vi huske at det ikke er noen som har plassert våpen i verdensrommet, og det er ingen som har planer om det. Så jeg må si Star Wars – som i filmene – er et stykke unna, sier Riddervold.
Tilbake på skinner?
Nå er forholdet mellom Kreml og Washington kjøligere enn på mange tiår, også knyttet til disse globale allmenningene.
Likevel tror professoren ved Høgskolen i Innlandet at stormaktene igjen vil klare å samarbeide når situasjonen roer seg – en eller annen gang i framtida.
– Samarbeidet stopper nok ikke for alltid. Når nyhetene er fulle av stormakts-konflikt, er det lett å glemme hvor gjensidig avhengige alle land er av hverandre, og hvor mye samarbeid det vanligvis faktisk er på de aller fleste områder, sier Marianne Riddervold.