– Velferden i samfunnet har bredere effekter enn vi er klar over. Den gir oss en solidarisk beredskap som er bygget opp over lang tid.

– Det at vi stoler på hverandre og ser på staten også som omsorgsfull har stor betydning for hvordan vi takler en krisesituasjon som 22. juli. Gjerningsmannen ble mer irrelevant fordi ofrene opplevde støtte, sier kriminolog Lill Scherdin.

Hun kaller den norske reaksjonen offersentrert, uten å være straffesentrert. Fordi ofrene blir sett og støttet får de verdighet, og straffen blir mindre avgjørende for hvordan ofrene og deres nærmeste føler seg verdsatt.

– I samfunn med mindre velferd vil det være mindre praktisk og moralsk beredskap for å støtte ofrene. Da vil straff være det samfunnet fokuserer på og har å tilby ofrene. Dette viser at sosiale strukturer har stor betydning for hvordan straff brukes i et samfunn, sier Scherdin.

Straff i fokus

Som eksempel viser hun til den amerikanske staten Louisiana som har omtrent like stor befolkning som Norge, men mer enn ti ganger så mange i fengsel, og et minimalt statlig velferdsbudsjett.

Louisiana, som er den staten med flest i fengsel i forhold til folketallet i USA, var også den første staten som utvidet dødsstraffen til å gjelde andre forbrytelser enn mord, da de i 1996 innførte dødsstraff for voldtekt av barn der ingen var drept.

Flere stater fulgte etter, og dette kunne ha mer enn doblet antall henrettelser i USA. Men i 2008 kjente amerikansk høyesterett lovendringen grunnlovsstridig. Dette vakte et sterkt raseri i Louisiana som mente det var en hån mot voldtatte barn.

Scherdin har studert hvilken betydning sosiale strukturer har for straff generelt og dødsstraff spesielt, blant annet har hun sammenlignet utviklingen av dødsstraff i USA med utviklingen i Japan.

Kontrabevegelser i USA og Japan

– Hovedtrenden i verden har gått mot avskaffelse av dødsstraff. Men jeg har valgt å studere USA fordi det er det eneste landet som praktiserer dødsstraff i Vesten.

– De fleste henrettelser i verden skjer i Asia, og Japan er interessant fordi det som et av de første landene i Øst-Asia lenge så ut til å gå mot en avskaffelse av dødsstraff. Men dette snudde for et drøyt tiår siden da både dødsdommer og henrettelser økte igjen, sier Scherdin.

I Europa har økonomisk utvikling og økt demokratisering økt sjansen for avskaffelse av dødsstraff. Japan var kommet langt økonomisk og beveget seg lenge mot mer demokratisering og en mindre fangepopulasjon.

Men da landet opplevde økonomisk nedgang og sosial utrygghet mot slutten av 1990-tallet, vokste angsten for kriminalitet. Dette toppet seg med et gassangrep i metroen i Tokyo og noen grusomme drap av barn.

Da oppstod det Scherdin kaller en moralsk panikk der det ble reist krav om dødsdom og henrettelser ikke bare i disse, men også i en rekke andre typer drapssaker.

– Dette skjedde interessant nok i en periode da kriminaliteten generelt gikk ned og i et land som har en av de laveste mordratene i verden. Men i likhet med USA har Japan en svak velferdsstat, så også her grep man til straff snarere enn velferd når ofrene for fryktelige forbrytelser skulle støttes og «verdsettes», påpeker Scherdin.

I USA finner hun et svært sammensatt bilde. Noen stater, spesielt i nord, har beveget seg mot avskaffelse av dødsstraff, sist ut er Illinois som avskaffet den i 2011.

I sørstatene har man derimot sett en tendens til mer bruk av dødsstraff, med Louisiana og Texas som ytterpunkter. I de aller siste årene er dette i ferd med å snu igjen.

– Disse kontrabevegelsene i Japan og deler av USA har forskningen i stor grad oversett. Derfor har jeg ønsket å studere beveggrunnen for disse svingningene, sier Scherdin.

Jo mer ulikhet, jo mer straff

Hun skiller mellom tre varianter i bruken av dødsstraff i Asia som hun også finner igjen i amerikanske stater: de landene som ikke har dødsstraff, de landene som har, men bruker den lite og de som bruker dødsstraff mye.

Den siste kategorien er gjerne autoritære regimer der det er få begrensinger på statens maktutøvelse, og menneskerettighetene i liten grad har slått gjennom i rettspraksis og politikk; med Kina og Iran som de tydeligste eksemplene.

Måten mennesker er organisert i forhold til hverandre har stor betydning for om staten begrenser sin egen makt. Men det er ikke bare undertrykkelse og manglende frihet som har betydning, sosiale forskjeller i et samfunn er også avgjørende.

Dette gjør at også de vestlige demokratier har svært ulik del av befolkningen sin i fengsel til enhver tid.

– Det er mye forskning som viser at sosial ulikhet, utbredt segregrasjon og store minoriteter fører til større fangepopulasjoner. Jo mer ulikhet, jo flere i fengsel. For igjen å bruke Louisiana som eksempel kan vi si at myndighetene styrer gjennom fengselssystemet og ikke gjennom velferd, sier Scherdin.

Manglende grobunn for empati

Hun påpeker at samfunn med stor ulikhet ikke skaper grobunn for å utvikle empati mellom ulike grupper, klasser, etnisiteter og kjønn. Ulikheten skaper en avstand som gjør empati vanskelig eller umulig.

Risiko som mange opplever at kommer fra lavere lag eller minoriteter i befolkningen hauses gjerne opp i form av moralske panikker.

Forslag om økte straffer for disse gruppene bæres frem av mediene og møter liten motstand, og slik legges grunnlaget for et stadig strengere straffesystem.

– For å snu dette må man bygge opp tillit til de nederst i samfunnet, som Norges statsminister Johannes Steen uttrykte det. På slutten av 1800-tallet reiste han rundt i landet og talte om at også de laveste klasser hadde den moralske fornuft som var nødvendig for å kunne få stemmerett.

– Han var også blant de første som ønsket stemmerett for kvinner og å avskaffe dødsstraffen, sier Scherdin.

– Med stor avstand blir det vanskeligere å se andre som fullverdige moralske mennesker. Da er det lett å tenke at vi må ha særlig grusomme straffer for dem som «ikke forstår andre språk», avslutter Scherdin.

Lenke:

Forskningsrådets program Fri prosjektstøtte (FRIPRO)