– Julen er en svært betydningsfull anledning for skolen til å bygge et inkluderende fellesskap, sier forsker Elisabeth Tveito Johnsen.
Den kristne julefeiringen var en fast og viktig del av skoleåret helt fra den offentlige skolen ble etablert i Norge på 1700-tallet og fremover. Julens kristne budskap stod sentralt i både de ulike juleaktivitetene og undervisningen.
Etter hvert utviklet det seg mange tradisjoner knyttet til skolens julefeiring. Skolene ble pyntet, det var diverse juleaktiviteter og juleverksteder for elevene, de gikk i Luciatog og var på skolegudstjeneste.
Slik er det ikke lenger.
Elisabeth Tveito Johnsen(Foto: Mathias H. Eidberg/UiO)
Betent samfunnsdebatt om skolens julefeiring
Det vil si, mange av aktivitetene er fremdeles de samme og jul markeres minst like mye som før, men begrunnelsen er i ferd med å endre seg radikalt.
Dette ble tydelig da Elisabeth Tveito Johnsen undersøkte julemarkeringene på et knippe barneskoler i Norge og Danmark.
Skolene ble nøye utvalgt for å kunne undersøke skoler hvor elever med minoritetsbakgrunn både var i flertall og mindretall.
– Bakgrunnen for denne studien var at vi hadde sett at kristen kulturarv ofte var del av politiske debatter og at begrepet ofte ble brukt på en polariserende måte og knyttet til diskusjoner om innvandring og integrering, forteller Johnsen.
– Vi spurte oss hvilke institusjoner vi har som må omsette hva kristen kulturarv er, ikke bare i retorikk, men i ulike praksiser. Skolene utmerker seg som et sted som må bevege seg fra det retoriske til det praktiske, utførte nivået. Dette er kanskje aller tydeligst i jula. Derfor valgte vi å studere jul i skolen.
Samfunnsdebatten de siste årene om kulturarv generelt og skolegudstjeneste spesielt har vært betent. Forskerne ønsket å undersøke hvordan skolene forholder seg til dette.
– Vi ønsket å finne ut av hvorvidt dette politiserte konfliktmaterialet kommer til syne i skolen og påvirker valgene skolene tar med hensyn til aktiviteter og hvorfor de gjør som de gjør, forklarer Johnsen.
Undersøker julens materielle uttrykk
Tidligere forskning har spesielt undersøkt skolens holdninger og praksiser ved skolegudstjenester, men i dette prosjektet har forskerne undersøkt hele bredden av tingene og aktivitetene som er del av jul i skolen.
– Når vi analyserer jul, så ser vi at alle disse juletingene og aktivitetene transformerer skolen. Hva gjør dette med skolen i ukene før jul, og hvilke julevirkeligheter etableres i skolen da? spør Johnsen.
Hun slår fast at jul i skolen handler om mye mer enn bare det som har vært omtalt i media som skolegudstjenester. Det handler også om julepynten, juletrærne, juledekorasjonene, Lucia-opptogene, alternativ til julegudstjeneste og juleavslutningene.
Skolen ser helt annerledes ut i desember
Et av de viktigste funnene Johnsen gjorde, handler om endringen skolen går gjennom i førjulstiden.
Annonse
– Skolene bruker enkle redskaper som bomull, glass og farget papir, men når dette blir julepynt, får det likevel stor effekt på skolens fysiske, visuelle utseende i disse ukene, sier Johnsen.
Hun forteller at da forskerne observerte på skolene så de hvordan de gikk fra å være ganske nøytrale, hvite og fargeløse bygninger, til i ukene før jul å bli et fargerikt eldorado av nisser, utklipte juletrær, julekuler, julelenker glanset papir, dekorerte glass og masse annet.
Men det er ikke bare skolens utseende som blir helt forandret når skolene går i julemodus.
Elevene samles mer på tvers av klasser og har andre aktiviteter enn normalt, så lydene blir også annerledes enn til vanlig.
Johnsen forklarer at skolens fysiske endring består av både at det ser annerledes ut, at de gjør andre ting og at det høres annerledes ut. Det lukter til og med annerledes.
– Skolen får en pause fra sin vanlige virksomhet og har en legitim grunn til å gjøre noe annet disse ukene. Den fysiske transformasjonen som skjer når skolen kler seg i julefarger, er en sterk endring, fastslår Johnsen.
Julen blir et fellesskapsbyggende prosjekt
Og denne endringen gir skolene en uvurderlig anledning til å jobbe annerledes og med andre og kanskje mer grunnleggende verdier enn de vanlige skolefagene.
– Det vi ser, er at den julepyntede skolen gir en mulighet for å etablere fellesskap på tvers av klasser og trinn, og at andre ting får betydning i disse ukene, sier hun.
Johnsen forteller at rektorene påpeker hvor viktig disse sidene ved jul i skolen er. De forteller at de lever på jula resten av året og sier at det som skjer gjennom alle juleaktivitetene på skolen, er svært betydningsfullt for å etablere fellesskap i skolen.
– Det etableres høytid som bruker lett tilgjengelig materiale, men som likevel har stor innvirkning på skolen som sted.
Vil unngå kontroverser
Annonse
Men med tanke på at den tradisjonelle julefeiringen i Norge har et kristent opphav, vil ikke noen likevel falle utenfor alle fellesskapsbyggende aktiviteter?
Med tradisjonelle øyne er det kanskje nettopp her den største endringen i skolens julefeiring i løpet av de siste tiårene ligger.
Johnsen forteller nemlig at de også har undersøkt hva skolene gjør når noe ved aktivitetene eller feiringen oppfattes som kontroversiell eller omstridt, og det kommer reaksjoner fra elever, lærer eller foresatte.
– Nettopp fordi juleaktivitetene har fått så stor betydning for skolen som fellesskapsbyggende prosjekt i samfunnet, er det ekstremt viktig for skoleledelsen at så mange som mulig føler seg inkludert. Hvis det kommer en reaksjon på en aktivitet, blir denne da ofte redusert eller endret slik at flest mulig kan delta.
Jul som kultur
Hun forteller at ett eksempel på en aktivitet som har endret seg, er gang rundt juletre hvor man også synger tradisjonelle julesanger med kristent innhold.
– Her er det mer vanlig nå at det synges julesanger uten et spesifikt kristent innhold, for å unngå at noen ber om fritak. Siden slike juleaktiviteter har en så viktig fellesskapsbyggende virkning, vil fritak bare føre til en forsterket følelse av utenforskap for dem som ikke deltar.
Men akkurat for julesanger, oppdaget Johnsen en påfallende forskjell mellom skolene i Norge og Danmark.
– Mens kristne julesanger oftere oppfattes som en religiøs praksis i Norge, og dermed noe ikke alle ønsker å delta i, ser man slike sanger mer som en kulturell praksis i Danmark, forklarer hun.
Og dette har stor betydning for hvordan skolene forholder seg til både julesanger og annet som kan tolkes både religiøst og kulturelt.
Særlig på de danske skolene med høyt antall elever med migrantbakgrunn sees skolens julefeiring som en opplæring i dansk folkekultur og dermed en svært viktig erfaring for elevene i et integreringsperspektiv, ikke minst blant migrantene selv.
Hybrid jul
Annonse
Men selv om julefeiringen i skolen meget vel kan sees som langt mer sekulær enn tidligere, er den på langt nær blottet for det religiøse eller metafysiske. Snarere tvert om.
– Julevirkelighetene skolene etablerer er hybride og sammensatte, forteller Johnsen.
I både dekorasjonene og aktivitetene på skolene ser vi en blanding av nisser, norrøne elementer, kristne elementer, yoga, juletradisjoner fra gamle dager og mye annet.
– Sammenblandingen fungerer, sier Johnsen.
– At det fungerer, er viktigere for skolene enn at den er riktig teologisk eller ateistisk, konkluderer Johnsen.
Referanser:
Elisabeth Tveito Johnsen: Jul i skolen. Kapittel i boka Læring i et Vygotsky-perspektiv: Muligheter og konsekvenser for opplæring. Redigert av Ann-Cathrin Faldet, Thor-André Skrefsrud og Hege Merete Somby. Oslo: Cappelen Damm, kommer i 2023.
Elisabeth Tveito Johnsen og Kirstine Helboe Johansen: Negotiating Christian Cultural Heritage. Christmas in Schools and Public Service Media. Temenos – Nordic Journal of Comparative Religion, 2021. Sammendrag.
