Den 1. mai 2003 kunne norske og amerikanske TV-seere se president George Bush ankomme krigsskipet Abraham Lincoln i et militær-helikopter, iført full militær mundur. Han erklærer for en hel verden at nå er oppdraget utført (“Mission accomplished”). Det gjaldt krigen i Irak.

Førsteamanuensis Berit von der Lippe ved Handelshøyskolen BI har gjennomført en studie av hvordan norske og amerikanske fjernsynsselskaper videreformidlet seiersforestillingen fra krigsskipet Abraham Lincoln. Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nordicom Review.

Empirien er hentet fra dominerende nord-amerikanske fjernsynsselskaper, samt de to ledende norske, nemlig NRK 1 og TV2.

Flere nyanser på norsk TV

- TV-bildene dreier seg i stor grad om framstillinger av helter og skurker, om frigjørere og undertrykkere. Det er tilfelle for de fleste mediefortellinger knyttet til krig eller militære intervensjoner, påpeker von der Lippe.

BI-forskeren påviser i sin artikkel forskjeller mellom USAs dominerende mediefortellinger og de norske.

- Supermaktens bilder av seg selv blir “nødvendigvis” mindre nyanserte enn de norske, fastslår hun, og skriver blant annet at de norske fremstillingene tillater seg bruk av ironi.

President Bush hadde gjennom lengre tid og særlig etter 11. september blitt framstilt i amerikanske medier som en modig helt og patriotisk landsfader. På denne seiersdagen - omgitt av våpen og uniformer - befestet han sin rolle som ikon for hegemonisk maskulinitet: en sterk mann som har slåss for seg og sine - og som har vunnet.

Norske medier hadde i større grad enn amerikanske presentert alternative vinkler og historier fra krigen i Irak. Mange nordmenn uttrykker mistillit til Bush og hans politikk i Irak. Han er ikke noe udelt positivt ikon her i landet. Fjernsynsbilder av høyteknologiske våpen vekker heller ikke samme lidenskap blant nordmenn som det gjør hos amerikanere.

Men von der Lippe skriver at felles for amerikansk og norsk mediedekning er at maskuliniteter ikke ses, og ihvertfall ikke diskuteres.

Usynlig og synlig kjønn

Krig er ikke lenger utelukkende et maskulint felt. Likevel stiller Berit von der Lippe spørsmål om ikke mediefortellinger om krig opprettholder forestillinger om krig som noe tradisjonelt og maskulint.

I krigstider øker polariseringen av maskulinitet og femininitet. I medieframstillingene vektlegges menns rolle som forsvarere av ære og eiendom, mens kvinner får rollen som omsorgsgivere. Og til forskjell fra menn blir kvinners kropper målskiver, invadert og voldtatt.

I Irak i dag ser vi sjelden kvinner på gatene. Hvorfor er det slik? Hvor er kvinnene? Berit von der Lippe spør om hvorfor kvinners usynlighet overses av media, om deres fravær tas for gitt.

I møte med bilder - og særlig bilder av maktmennesker og krigsarenaer - spørs det om likevel om vi ikke bærer med oss nærmest ur-gamle forståelser og opplevelser av kjønn.

von der Lippe understreker samtidig at det maskuline og feminine må forstås i sitt mangfold, altså i pluralis. Det dreier seg om ulike maskuliniteter og femininiteter og ikke om noen essensiell eller biologisk fundert to-kjønnethet.

Ett skritt videre

Berit von der Lippe diskuterer hvorvidt det også i 2006 er legitimt å snakke om en form for hegemonisk maskulinitet, det vil si en storslått, tradisjonell og attråverdig maskulinitet.

Her går hun spesifikt inn på seiersforestillingen som utspant seg ombord på Abraham Lincoln. Flere tusen mennesker, nesten samtlige menn, sto samlet og applauderte seg selv og Bush med “seieren”.

Berit von der Lippe drøfter også om den mer nyanserte TV-fremstillingen i norske medier representer noen trussel for vestlig utenrikspolitikk generelt og USAs krig mot terror spesielt, eller om det finnes mekanismer som gjør at slike nyanser ikke får noe gjennomslag.

Referanse:

Lippe, Berit von der (2006): Images of victory images of masculinity? Nordicom Review 27(1): 63 - 79.