Når vi produserer mat er det fort gjort å ødelegge jorden maten produseres i. En betydelig andel av dagens jordbrukspraksis er nemlig ikke bærekraftig. 

Grunnen til det er at jordbruket blant annet endrer jordens struktur og sammensetning. Ett problem kan være at tung maskinvare gjør jorden hardere slik at den ikke drenerer bort vann i tilstrekkelig grad. Dette gjør at jorden eroderer raskere. Erosjon innebærer tap av organisk materiale, partikler og næringsstoffer, som er viktige elementer i jord av god kvalitet.

Forskere fra hele Europa skal nå analysere dagens jordbruksmetoder og i samarbeid med bønder skal de teste ut nye. Prosjektet, som har fått navnet SoilCARE, skal komme med konkrete forslag til nye metoder som opprettholder og forhåpentligvis også øker, jordkvaliteten for fremtidig matproduksjon i Europa.

– Ved å endre jordbrukspraksisen vår kan vi hindre at kvaliteten på jorden vår forringes. Slik kan vi sikre og muligens øke vår fremtidige matproduksjon i takt med befolkningsveksten, sier Jannes Stolte, seniorforsker ved Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO.

Erstatte tradisjonelle metoder

Stolte mener at måten bønder pløyer jorden på, er et eksempel på en mindre heldig jordbrukspraksis som relativt enkelt kan erstattes med en ny.

– Bonden pløyer gjerne jordet ved å kjøre traktor i selve plogsporet, noe som betyr at jorden lett fortettes og blir ødelagt. Det finnes imidlertid nye teknikker for pløying som innebærer at traktoren kjører på jordet, og plogen pløyer ved siden av i stedet for bak traktoren. Denne metoden heter «on-land ploughing», og om den blir iverksatt kan vi unngå en stor del av jordpakkingsskadene som vanligvis oppstår ved pløying, sier han.

En annen stor diskusjon er måten jorder gjødsles og sprøytes på. Ved å erstatte tradisjonell gjødsling og sprøyting med presisjonstilførsel av næringsstoffer og pesticider, kjemiske midler mot skadelige organismer, kan man unngå unødvendig jordforurensning.

– Det er gjort studier på robotteknologi i landbruket, for eksempel traktorer som kjører for egen maskin på natten. Disse er mye lettere enn vanlige traktorer. Dermed er det mindre sannsynlig at maskinvaren forårsaker pakkingsskader i jorden, sier Stolte.

Forsøk i Akershus og Oppland

Til tross for at disse teknikkene finnes, gjenstår det å teste ut om de faktisk fungerer – og ikke minst – om bøndene er villige til å endre måten de jobber på.

For å finne ut dette er det plukket ut 16 forsøksfelt i like mange land. Ett ligger i Akershus og ett i Oppland i Norge.

– I og med at Akershus er et av landets viktigste områder for norsk kornproduksjon, har vi valgt ut to felt i dette fylket, nærmere bestemt Mørdre i Nes og Skuterud på Nesodden. I tillegg skal vi ta i bruk forsøksjorder i Apelsvoll i Oppland, forteller Stolte.

På gårdene Mørdre og Skuterud er erosjon et problem. Store mengder partikler renner ut i jordbruksbekkene, noe som betyr betydelige tap av jord og næringsstoffer. I tillegg er det mye grøfterosjon og fortetting av jord på grunn av tunge maskiner. Alt dette gjør områdene ypperlige for testing av ny jordbrukspraksis, ifølge jordbruksforskeren.

Ved å involvere bønder på et tidlig stadium, både i å vurdere, finne og prioritere hvilke tiltak som kan iverksettes, tror Stolte prosjektet kommer til å bli et viktig bidrag et mer bærekraftig jordbruk.

Bedre jordbruk og mer mat

Når de ulike jordbruksmetodene er analysert og nye metoder er blitt utviklet, skal resultatene samles inn og sammenliknes. 

– Det jeg ønsker at vi oppnår er at vi sammen finner ut hvordan jordkvaliteten i Europa opprettholdes selv om matproduksjonen øker. Jeg håper også at vi vil klare å øke jordkvaliteten. Det er nemlig en del områder i Europa som lider av forørkning, noe som betyr at jorden ikke lenger kan brukes til matproduksjon. Jeg håper at vi ved å innføre bedre måter å dyrke jorda på, kan ta disse områdene i bruk igjen, for eksempel ved at de blir tilført organisk materiale, sier Stolte.

– I Norge er håpet å sikre god vekst og inntjening for bøndene samtidig som jordkvaliteten ikke blir dårligere. Et bærekraftig jordbruk vil bidra til at bondens barn og barnebarn kan ha samme utbytte av jorden som han eller henne selv, og det vil jeg si er absolutt noe å strekke seg etter.