Tanzania har mange og ulike viltbestander i et nettverk av vernede områder som strekker seg over hele landet. Selv om kampen mot ulovlig jakt er intensivert i de senere årene, er krypskytterne fremdeles særdeles aktive.

Forsøk på å stoppe denne jakten hindres av mangler i rettssystemet og problemer med å skaffe nok bevis til å reise tiltale mot krypskytterne.

Stella Bitanyi ved Norges veterinærhøgskole har utviklet genetiske tester som kan benyttes til å identifisere kjøtt fra ville planteetere i Serengeti i Tanzania.

De fleste planteeterartene som er attraktive for krypskyttere i området, ble testet, og resultatene benyttes som referanser når viltkjøtt som tilbys på lokale markeder skal artsidentifiseres.

Bevismateriale i retten

- Dette genetiske verktøyet kan benyttes til identifisering av viltkjøtt og skaffe til veie tekniske bevis i saker som gjelder faunakriminalitet både i Tanzania og andre steder i verden, sier Bitanyi.

- Et annet bruksområde er overvåking og estimering av viltbestander i Serengeti og andre steder i verden.

Funnene i Bitanyis arbeid gir også viktig informasjon om omfanget av ulovlig jakt, særlig med bakgrunn i at viltkjøttet som ble testet i studien, kom fra områder hvor jakt er strengt forbudt.

På markedene ble det tilbudt kjøtt fra mange arter, også fra arter som er fredet og som er viktige både for landet og det internasjonale samfunnet, for eksempel giraff og elefant.

- Det skytes også så mye afrikansk bøffel i Serengeti at arten kan bli utryddet hvis jakten fortsetter som nå, sier Bitanyi.

God kunnskap om ulovlig jakt

I tillegg til å utvikle genetiske markører for artsidentifisering, har Bitanyi også gjennomført en kartlegging av lokalsamfunnenes bevissthet omkring ulovlig jakt.

Resultatene fra denne studien viste at folk hadde god kunnskap om både ulovlig jakt, håndhevelse av lovverket og fredningsbestemmelser.

- Best kunnskap om gjeldende restriksjoner på utnyttelse av viltressurser og hvilke konsekvenser dette ville få for dem, hadde stammer med sterke jakttradisjoner, særlig menn, sier Bitanyi.

- Informasjonen som ble gitt fra folk i lokalsamfunnene om viltkjøtt for salg var upålitelig, både når det gjaldt illegalt ervervet og lovlig ervervet kjøtt, sier Bitanyi.

- Påliteligheten var imidlertid avhengig av hvilken posisjon den spurte hadde i handelskjeden. 

Bakgrunn

Stella Bitanyi disputerte for doktorgraden ved Norges veterinærhøgskole 5. desember 2012 med avhandlingen ”Illegal hunting in Serengeti ecosystem, Tanzania: Social and molecular genetics approaches towards forensic investigations”.

Feltstudiene ble gjennomført i Tanzania, mens laboratoriearbeidet og dataanalysene ble foretatt ved Norges veterinærhøgskole.