Annonse

Rudolf i vanskeligheter

Julenissens hjelper er selv i trøbbel. Forskning fra Universitetet for miljø- og biovitenskap viser at villreinen er i fare, nå mer enn noen gang.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Som alle barn vet trekkes julenissens slede av en flokk reinsdyr ledet ann av Rudolf. Legenden om julenissens reinsdyr oppsto da poeten Clement C. Moore skrev et dikt for å underholde sine barn. Senere, i 1939, ble Rudolf født etter at Robert May fikk i oppdrag av et amerikansk kjøpesenter å skrive julehistorier.

Ville reinsdyr er nå truet av utbygging av deres naturlige områder. Som om ikke det er nok, viser forskning publisert denne måneden at reinsdyrsimler gjør dårlige valg i parringssesongen. Så dårlige er valgene at de kan bidra til reindyrenes egen undergang, i følge rapporten.

Mindre utmark
Problemet er, i følge Øystein Holand, reinsdyrekspert og førsteamanuensis fra Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås, en kombinasjon av oppstykking og ødeleggelse av reinsdyrenes naturlige miljø. Mennesket beveger seg lenger inn på fjellet - de lager veier og bygger nye hus. Den gjenværende utmarka blir mer og mer industrialisert på grunn av olje-, gass- og tømmerutvinning.

- Klimaforandringer er også en faktor, tregrensa kryper oppover, og reinen blir mer sårbar, sier Holand til den britiske avisen the Independent.

Velger ‘broren’
I mange år har han studert en liten reinsdyrflokk i Nord-Finland. Nå har han sett på reinsdyrsimlenes evne til å finne seg en passende partner. Liten genetisk variasjon i parringsvalgene bekymrer forskeren.

Reindyrbukkene sloss seg i mellom om dominans og vinneren vil parre seg med så mange simler som mulig. Parringspraksis er altså dominert av hannene, men simlene har også et ord med i laget. Holand lurte på om simlene var i stand til å skille ut bukkene de var genetisk nært beslektet med før parring.

Dessverre viste det seg at simlene ikke var i stand til å kjenne forskjellen mellom de genetisk nære og fjerne hannene. Simlene parrer seg ikke med rein fra andre flokker, men velger like ofte hanner de er i slekt med.

Jaktpraksis forverret situasjonen
Situasjonen er ytterligere forrverret på grunn av jakt. De fleste villreinflokker er dominert av hunndyr. Dette er fordi hanndyr tradisjonelt ble fjernet fra flokken på 1970-tallet for å øke antall simler. Man mente at det ville resultere i større antall rein og dermed være en fordel for jegerne.

- Vi vet fra studier av andre ville dyr at innavl har en ødeleggende effekt. Mange av villflokkene har bare 200-500 individer. Når tallet er så lavt kan innavl ha en stor effekt. Innavl minsker deres evne til å overleve, kommenter Holand i the Independent.

Foreslår handlingsplan
En verneplan for villreinen er ennå ikke lansert, men direktoratet for naturforvaltning har foreslått en handlingsplan for å sikre minst fem til seks større flokker gjennom å bevare deres naturlige områder og gjennopprette balansen mellom kjønnene. Direktoratet foreslår å reintrodusere store og gamle hanner i flokkene.

Reinsdyr regnes som det første hovdyret som ble gjort til husdyr. Det skjedde for om lag 30 000 år siden i Skandianvia. I dag er det fortsatt store flokker med tamrein. Reinmelka er ettertraktet på grunn av det høye fettinnholdet. Kjøttet er regnet som en delikatesse og reinsdyrskinn har en rekke bruksområder.

Det er stort sett i Russland og Norge at man finner store konsentrasjoner av rein.

Powered by Labrador CMS