Hvilke praksiser er moralsk riktige for muslimer, og hvilke er det ikke? I boken Moral og etikk i islam går forfatter Safet Bektovic inn på en rekke temaer, flere av dem brennbare.

Ett av budskapene hans er at det å anvende vold for å tjene et høyere mål ikke kan rettferdiggjøres hvis du tolker Koranen helhetlig.

– Om du plukker ut enkeltavsnitt, finner du argumenter for å bruke vold og underlegge deg andre. Men Koranen må leses med en forståelse for konteksten den ble skrevet i. Vold og erobring er ikke essensen i det islamske budskapet, sier Bektovic ved Det teologiske fakultet på Universitetet i Oslo (UiO).

Mekka og Medina

Koranen er inndelt i 114 surer eller kapitler. De kan klassifiseres som mekkanske eller medinesiske. Det er en klassifisering som viser til to perioder i profeten Muhammads liv: da han bodde i byen Mekka, før år 622 og da han bodde i byen Medina i årene etter.

Mekka-perioden varte i tolv år. Det var her Muhammad fikk sine første åpenbaringer.

– Fra denne perioden finnes det ingen åpenbaringer som tillater eller oppmuntrer til krig til tross for at Muhammed og muslimer ble forfulgt av de arabiske polyteistene, sier Bektovic.

Han forteller at det i stedet handler om å invitere til islam på en fredelig måte. 

– Muhammed ønsket å etablere et nytt samfunn på en ikke-voldelig måte. Tanken var at han ville seire fordi han hadde det guddommelige på sin side.

Noen historikere vil si at Muhammad ikke oppfordret til krig fordi han var svak på denne tiden, og at han senere – da han fikk mer makt – oppfordret til våpenmakt, påpeker Bektovic.

– Det høres kanskje logisk ut, men det er interessant at krig og erobring ikke nevnes i det hele tatt i denne første tiden av Muhammads virke.

En pasifistisk motstandsbevegelse

Flere muslimske pasifister har hentet inspirasjon fra den mekkanske delen av Koranen. 

Den viktigste pasifistiske bevegelsen i moderne islam er motstandsbevegelsen Khudai Kitmadgar (Guds tjenere) som ble etablert i India på 1920-tallet.

Lederen Abdul Jafar Khan klarte å danne en ikke-voldelig hær på rundt 100.000 pashtunere. De kjempet mot det britiske kolonistyret sammen med inderne. Khan mente at ikke-voldelig jihad er den eneste legitime jihad i moderne tid.

Jihadismen regnes av mange i dag som en voldelig retning innen islamismen hvor islamsk styresett skal innføres ved hjelp av væpnet kamp. Men det er flere referanser til jihad i Koranen. Disse handler ofte ikke om krigføring. De handler om å strebe etter å følge Gud og hans bud.

– Ordet jihad betyr egentlig anstrengelse. Denne trenger ikke være fysisk. Den kan også være intellektuell eller moralsk, sier Bektovic.

Ga kamptillatelse i Medina

I år 622 måtte Muhammed forlate Mekka og flykte til Medina, et svært konfliktfylt samfunn. Siden konflikten med de arabiske polyteistene fortsatte, begynte muslimene å organisere en væpnet kamp. 

Først nå mottok Muhammed guddommelige åpenbaringer om å organisere samfunnet og forsvare byen. Etter dette ble det blant annet skrevet i Koranen (22:39): «De som bekjempes har kamptillatelse, fordi de har lidt urett. Gud evner fullt ut å gi dem hjelp.»

– Det betyr at jihad som militær kamp blir aktuelt relativt sent og i en spesifikk kontekst. Hypotetisk kan vi spørre: Hva om muslimer og Muhammed ikke hadde blitt angrepet på den måten i Medina? Hva om Muhammed hadde blitt akseptert i Mekka? Ville vi da ha hatt disse åpenbaringene om krig?

Jihad som en moralsk, intellektuell og sosial innsats for å nå et større og bedre mål, var kjent tidligere. Dette leder til en konklusjon om at bruk av makt, selv om det er legitimt i henhold til Koranen, ikke er hovedprinsippet, mener Bektovic.

– Noen muslimer sier at militær jihad er en liten jihad og kampen mot ens egoisme er en stor jihad.

Bakgrunnen for jihad-doktrinen

Muslimske erobringer utenfor den arabiske halvøya begynte først etter Muhammeds død. Profetens politiske etterfølgere, kalifene, utvidet den islamske staten så mye at det rundt hundre år etter hans død inkluderte territorier fra Sentral-Asia til grensene til Frankrike. Det meste av Spania og Portugal var allerede erobret.

– Under disse erobringene utviklet muslimer en teori om rettferdig krig, eller som man ofte sier: «jihad som hellig krig». Denne legitimerte de ved blant annet å referere til Koranen.

Den såkalte jihad-doktrinen er dermed ikke direkte kopiert fra de hellige tekstene, påpeker Bektovic.

– Den oppstod som resultat av en tolkning av islam og Koranen med siktemål om å oppnå militære, politiske og økonomiske interesser.

Polygami var en utbredt praksis

I boken går Bektovic inn på en rekke temaer. Han mener at det såkalte kontekstuelle perspektivet er viktig å ha med seg, uansett hva du leser om.

Kontekst er sammenhengen som kan gi bakgrunn for forståelse.

– Muhammed hadde for eksempel åpenbaringer som legitimerer polygami. Men konteksten var at polygami på den tiden var svært vanlig.

I både Mekka og Medina var det lov for en mann å ha opptil fire hustruer. Dette var samfunn uten sosiale institusjoner for enker. Det var heller ingen hjelp til foreldreløse barn. 

Muhammed tydde til polygami som en måte å løse dette på. Men menn som ville gifte seg med mer enn én kvinne, måtte også ta seg av barna hennes. Konene måtte dessuten behandles likeverdig.

– Et annet sted i Koranen sies det imidlertid at menn ikke kan oppfylle denne betingelsen helt, uansett hvor hardt de prøver. Basert på dette, konkluderer noen forskere med at islam tar til orde for monogami som den ideelle formen for ekteskap, men at religionen tillater polygami under visse vilkår, sier Bektovic.

Koranen pålegger ikke omskjæring

Når det gjelder omskjæring av gutter, tror mange det er en streng religiøs forpliktelse for muslimer med tanke på at alle praktiserer den, påpeker han videre.

– Men egentlig pålegger ikke Koranen omskjæring i det hele tatt. Det kan altså ikke plasseres på nivå med forpliktelsen til ting som bønn, faste, almisser og pilegrimsferd, sier Bektovic.

Muhammed anbefalte bare omskjæring i sin tid, og muslimene aksepterte det hundre prosent, forklarer han.

– Muhammed anbefalte selvfølgelig mange andre ting også som ikke ble en sentral muslimsk praksis. 

Referanse:

Safet Bektovic: Moral og etikk i islam. Bok utgitt på Cappelen Damm, 2023. Sammendrag. 

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  – Andre verdenskrig har fortsatt en spesiell plass i norsk historiebevissthet

• 

  Er det greit at kunstig intelligens leser følelsene dine?

• 

  Disse kreftflekkene øker mest

• 

  Elevenes erfaringer gir bedre undervisning i samfunnsfag

• 

  Filosof: – Det moderne mennesket har et distansert forhold til dyr

• 

  Phishing-sikker innlogging med fingeren skal stoppe svindlere

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER